Hva dekker voldsoffererstatningen?
Voldsoffererstatningen dekker påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap, menerstatning, oppreisning og forsørgertapserstatning. Den har en nedre og en øvre grense. Erstatning ytes ikke når tapet er mindre enn kr 1 000, og den øvre grensen er 20 ganger grunnbeløpet for hvert skadetilfelle. 20 ganger grunnbeløpet utgjør per 1.9. 2004 til sammen kr 1 175 560.
Den som er påført personskade kan kreve erstatning for relevante og nødvendige påførte og fremtidige utgifter. Hva som kan dekkes, må vurderes konkret i hver enkelt tilfelle, men kan for eksempel være egenandeler til lege, sykehus, fysioterapeuter, kiropraktorer, psykolog og utgifter til medisiner, behandlingsutgifter, reiseutgifter osv. Ofte dekkes også ødelagte klær m.m.
Videre kan det kreves erstatning for påført og fremtidig inntektstap, både ved bortfall av/redusert arbeidsevne i arbeidslivet og ved redusert/bortfall av arbeidsevne i hjemmet. Inntektstapet beregnes konkret med utgangspunkt i de faktiske forhold ved og forut for voldshandlingen. Når det gjelder vurderingen av inntektstap ved redusert/bortfall av arbeidsevnen i arbeidslivet, må man blant annet se på skadelidtes lønns- og arbeidssituasjon på skadetidspunktet, eventuelt også på arbeidserfaring, studiebakgrunn og liknende. Tilsvarende må det ved beregningen av inntektstap ved redusert/bortfall av arbeidsevnen i hjemmet tas hensyn til de arbeidsoppgaver skadelidte utførte før uhellet sett i forhold til hva skadelidte klarer og ikke klarer etter voldshendelsen/mishandlingen.
Det kan også ytes menerstatning for «varig og betydelig skade av medisinsk art», hvor det blant annet tas hensyn til menets medisinske art, omfang og dets betydning for personlig livsutfoldelse. Med varig skade menes at skaden må være av en viss varighet, og med betydelig skade menes at den medisinske invaliditet normalt må være på 15 % eller mer. Menerstatningen beregnes på grunnlag av den medisinske invaliditet (skadens omfang) og skadelidtes alder. Den medisinske invaliditet bestemmes normalt av leger på grunnlag av en invaliditetstabell fastlagt av Sosialdepartementet.
Oppreisning er erstatning for tort og svie og annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art. Dette kan komme i tillegg til menerstatning, som også er dekning for ikke-økonomisk skade. Oppreisning kan også tilkjennes etterlatte.
Den som ble forsørget av avdøde, for eksempel ektefelle, samboer og barn, kan kreve å få erstattet forsørgertap. Dette gjelder også for den som i nær fremtid kunne regne med å bli forsørget. Det er et grunnleggende vilkår at den som krever erstatning helt eller delvis faktisk ble (ville ha blitt) forsørget av avdøde. Så lenge avdøde bidrog til at den felles levestandard ble høyere enn gjenlevende kan makte å opprettholde alene, vil det normalt foreligge en delvis forsørging – selv om den etterlatte er i stand til å forsørge seg selv. Avdødes bidrag kan ha vært i form av egen inntekt eller i form av ytelser (arbeid) i hjemmet. Omsorg av barn er også erstatningsberettiget. Ved erstatningsberegningen skal det vurderes både avdødes forsørging og den etterlattes muligheter for selv å bidra til egen forsørging. I tillegg ytes dekning av gravferd og eventuelle andre utgifter i anledning dødsfallet.
Ved erstatning til skadede barn og ungdom under 16 år (på skadetidspunktet) gjelder egne erstatningsregler. I disse tilfellene utbetales standardisert erstatning, hvor erstatningsbeløpet avhenger av barnets/ungdommens medisinske invaliditet.
Dersom skadelidte har medvirket, kan voldsoffererstatningen settes ned eller helt bortfalle.