Fag og helsepolitikk
I tråd med utviklingen av organisasjonssamfunnet er fagforeningsoppgavene blitt viktigere og viktigere for medlemmene. Medlemmene forventer at Legeforeningen skal være en profesjonell forhandlingsorganisasjon. Men Legeforeningen skal også være noe mer, noe langt mer. Vi må fremstå som en forening som retter sin innsats mot utvikling av de medisinske fag og av forskning, spesialisering og kvalitetsforbedring.
Skal vi lykkes i rollen som vokter av pasienttilbudet, må Legeforeningen fremstå som en seriøs samfunnsaktør. Legeforeningen har et særlig ansvar for å påpeke svakheter og problemer i helsetjenesten og komme med forslag til gode og effektive løsninger. Siktemålet for foreningens arbeid må være å tilføre helsepolitikken de premisser og verdier som følger av medisinens humanistiske tradisjoner. Slik skal medisinsk fagkompetanse bli en sentral del av grunnlaget for helsepolitiske beslutninger.
Legeforeningen må organisere sitt helsepolitiske engasjement på en slik måte at hensynet ikke bare til pasientene, men også til samfunnet og helheten kommer tydelig frem. Omsorg for egne pasienter og egen arbeidsplass er naturlig for alle leger, men det er først når ens egen kompetanse og ens egne erfaringer blir brynt mot andres kunnskap, at de helhetlige løsningene kan utvikles.
Legeforeningen skal være en forening for alle leger, og medlemmene skal føle identitet som del av en felles og profesjonell legestand der faglige spørsmål står i høysetet. I denne sammenhengen lover forslaget om obligatorisk medlemskap i fagmedisinske spesialforeninger svært godt. De fagmedisinske spesialforeningene vil kunne danne ryggraden når vi skal bringe frem de tunge fagmedisinske råd Legeforeningen skal tilby de helsepolitiske myndigheter.
Jeg vil hevde at det innenfor deler av spesialisthelsetjenesten er et beslutningsvakuum. At utfordringene er store og vanskelige, betyr ikke at vi som forening ikke skal gå løs på dem med sikte på å finne de gode svarene. Legeforeningens årlige statusrapporter har gitt verdifulle bidrag i vanskelige spørsmål. Et eksempel er rapporten Psykiske lidelser – faglighet og verdighet, som kom ut i 2004. Legeforeningens oppfølging av rapporten har allerede brakt helseministeren, fra Stortingets talerstol, til å erkjenne behovet for økt satsing på faglighet i spesialisthelsetjenesten.