Erfaringer
Programmet er blitt godt mottatt av pasienter, familier og personale, og har styrket ivaretakelsen av diagnosetekniske forhold og journaldokumentasjon. Det har vist seg mulig og nyttig å integrere det subjektive perspektivet i den diagnostiske/terapeutiske prosess, og metoden vitaliserer relasjonen mellom pasient og terapeut og miljøpersonale. Programmet har styrket pasientens delaktighet i utredingen. Pasientene har uttrykt hva forskning og litteratur beskriver, at andre symptomer enn hallusinasjoner og (såkalte) vrangforestillinger har stor betydning ved schizofreni, og er vel så vanskelige for pasientene både å leve med og formidle, som klassiske psykosesymptomer (tab 1). En pasient som hadde vært i psykisk helsevern noen år sa: «Hvor kommer denne metoden fra? Den virker liksom så rett på.»
Tabell 1
Pasientsitater som illustrerer subjektive grunnsymptomer (svekket subjektivitet) ved det schizofrene spektrum
| Svekket/tapt selvbevissthet (weakening/loss of self-awareness, self-consciousness) |
| Megpersonen er blitt borte |
| Noe har revet personligheten ut av meg |
| Noe inni meg er blitt umenneskelig |
| Jeg har mistet hele meg |
| Jeg-et mitt forsvinner |
|
| Svekket/tapt primær tilstedeværelse (weakening/loss of primary presence, immersion in the world) |
| Verden rundt meg er bare en illusjon |
| Jeg føler meg ikke virkelig til stede |
| Jeg må hele tiden finne ut og analysere hvor jeg skal være |
| Jeg er ikke en del av denne verden |
|
| Svekket/tapt eierskap til egne opplevelser/mentale hendelser (loss of ipseity) |
| Det tenkes i meg, som om det ikke er jeg som tenker tankene |
| Jeg vet ikke om jeg ser på bildet, eller om bildet ser på meg |
| Jeg har en veldig dyp sorg dypt inni meg som jeg ikke kan forstå, for det er som om det ikke er min sorg |
| Jeg liksom betrakter min egen sansing – jeg lever den ikke direkte |
| Alt virker nytt, kunstig, usannsynlig |
|
| Svekket/tapt automatisk forståelse av selvfølgeligheter (weakening/loss of common sense, existential perplexity) |
| Det har skjedd noe som gjør at jeg ikke skjønner noen ting |
| Jeg vet ikke lenger hva en samtale er |
| Tilværelsen er snudd på hodet, ingenting stemmer |
| Dette dreier seg ikke om kunnskap, det kommer før kunnskap, det jeg har mistet er så alminnelig at ethvert barn har det |
| Alt er blitt til ingenting |
| Når jeg ser et bål, fatter jeg ikke hvorfor veden er nederst og flammene over |
|
| Svekket/tapt vital kontakt og vitalitet (weakening/loss of vitality/natural attunement) |
| Jeg eksisterer nesten ikke |
| Tankene og tenkningen min er helt ødelagt |
| Jeg føler meg død |
| Jeg kan ikke lenger lese andre, folk er alltid et mysterium for meg |
| Jeg er ikke sikker på om jeg finnes |
|
| Bemerk: Utsagnene er ikke bare «talemåter» eller metaforer i simpel forstand, som ved «livet er en reise». Den opplevelsen som skal symboliseres og metaforen er i denne sammenheng ikke helt uavhengige av hverandre. Liknende opplevelser kan forekomme også ved panikklidelse, annen svær angst, alvorlige depresjoner, dissosiative lidelser o.l. men da vanligvis kortvarig og forbigående, og derfor sjeldnere i seg selv knyttet til vedvarende og alvorlig funksjonsfall. |
Det er også en gjennomgående erfaring at både hovedpersonen, pasienten, og de viktigste støttepersoner, familien, ønsker klar og direkte informasjon om diagnose og tilhørende behandling. Vi har møtt familier som har reist sak fordi deres alvorlig syke barn ikke innen rimelig tid fikk diagnostisert en klart foreliggende schizofreni.
De databaserte diagrammene ivaretar også andre sentrale aspekter ved slik utredning, som evidensbasert praksis, systematikk, effektivitet, målstyring og dokumentasjon. Epikrisen kan begrenses til en kort oppsummering av praktisk viktige forhold, med henvisning til diagrammene over livshistorie og diagnosegrunnlag.
Enheten har også pasienter ned i 15 – 16 års alder, i et samarbeid med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. Noen få er også innlagt uten eget samtykke i første del av oppholdet, men arbeidsmetoden forutsetter i prinsippet at pasienten har en åpen og utforskende holdning til sin egen psyke. Dette betyr ikke at de har innsikt allerede, snarere et potensial for utvikling av innsikt. Dessverre har ikke alle med første gangs psykose dette potensialet. Trolig fanger enheten opp noe over halvdelen av de antatt ca. 25 – 30 nye tilfellene av schizofreni i Buskerud hvert år. Noen er med andre ord for syke eller for dårlig motivert til å ha utbytte av en slik utredning, særlig de med omfattende stoffmisbruk og fysisk truende atferd. Andre igjen kan utredes ambulant. Omkring halvparten av pasientene til døgnutredning kommer fra akuttenhetene ved sykehuset, resten fra poliklinikker, ungdomspsykiatrien, praktiserende spesialister eller allmennleger.