Diskusjon
Tynntarmsobstruksjon (ileus) er en av de vanligste årsakene til akutt innleggelse i kirurgiske avdelinger, og angis å forårsake opp til 20 % av tilfellene av akutt abdomen (1). Strangulasjon er definert som mekanisk tarmobstruksjon assosiert med sirkulasjonsforstyrrelser i tarmveggen, og foreligger hos ca. 10 % av alle pasienter med tynntarmsobstruksjon (2). Tynntarmsobstruksjon med strangulasjon fører ubehandlet raskt til utvikling av livstruende komplikasjoner. Mortaliteten øker med sykehistoriens lengde og angis til 8 % ved operasjon innen 36 timer etter symptomdebut og 25 % ved operasjon senere enn 36 timer (3). Den rapporterte mortalitetsraten ved strangulasjon er med 20 – 37 % vesentlig høyere enn mortalitetsraten ved enkel obstruksjon, som angis å være 5 – 8 %. Forsinket diagnose og behandling er hovedårsakene til høy mortalitet (4, 5).
Det kan imidlertid være vanskelig å stille en mer spesifikk diagnose enn «akutt abdomen» hvis den kun er basert på klinisk undersøkelse og anamnese. Spesielt hos eldre pasienter kan kliniske funn være uklare og anamnestiske opplysninger være få eller mangelfulle. Det kan følgelig være vanskelig å vurdere indikasjon for akutt laparotomi. Hos eldre pasienter er operative inngrep ofte forbundet med en høyere komplikasjonsrisiko på grunn av flere ledsagende sykdommer, og disse er ikke alltid diagnostisert eller optimalt behandlet. Indikasjonen for akutt laparotomi bør være godt fundert og må vurderes opp mot en økt risiko for peroperative komplikasjoner. I slike situasjoner vil en rask og målrettet bildediagnostikk være klinisk nyttig.
Ved mistanke om ileus er det nokså vanlig å rekvirere røntgen oversikt abdomen. Undersøkelsen er lett tilgjengelig, rask og rimelig, men har begrenset diagnostisk verdi (1). Ultralydundersøkelse av abdomen er også lett tilgjengelig, er uten ioniserende stråling og gir lave kostnader per undersøkelse. Verdien av denne undersøkelsen ved akutt abdomen er svært undersøkeravhengig, og pasientrelaterte faktorer som adipositas og meteorisme kan gjøre den teknisk vanskelig (1). Røntgen tarmpassasje kan bidra til å diagnostisere og lokalisere ileus i tynntarmen, men undersøkelsen kan være vanskelig og risikabel hos pasienter med kvalme eller oppkast. Den lange undersøkelsestiden fører til forsinket diagnose og behandling og dermed til økt postoperativ morbiditet og mortalitet (5). Røntgen tarmpassasje har sannsynligvis ingen terapeutisk verdi ved mekanisk ileus, og den diagnostiske verdien er omstridt (6). Computertomografisk undersøkelse er pasientvennlig og informativ også hos adipøse pasienter eller pasienter med sterke abdominalsmerter. Undersøkelsen kan differensiere mellom ukomplisert ileus og strangulasjon, og kan gi opplysninger om lokalisasjon, stenoselengde og om mulige årsaker til obstruksjonen. Ved klinisk mistanke om akutt mekanisk ileus er abdominal CT-undersøkelse med intravenøs kontrast et verdifullt hjelpemiddel (1). Flere studier har rapportert en deteksjonsrate på 63 – 100 % for strangulasjonsileus (7) – (9). Undersøkelser med multidetektor-CT har enda høyere sensitivitet (10). Computertomografisk undersøkelse av abdomen medfører imidlertid den høyeste stråledosen av alle de her nevnte radiologiske undersøkelsene, noe som særlig må tas i betraktning ved valg av undersøkelsesmetode hos yngre pasienter.