Panikklidelse – det verste kan skje

Tore Gude Om forfatteren
Artikkel

Aarøe, Rolf

Øiesvold, Marit

Tenk hvis……hva så?

En selvhjelps- og behandlingsmanual for panikklidelser. 192 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2004. Pris NOK 250

ISBN 82-05-33337-8

Populærbøker om psykiske lidelser synes å være på moten og det må vi tro er et positivt trekk. En slik utvikling kan fremme åpenheten om psykiske lidelser og bidra til at mange som lever med sine plager i det skjulte, kan driste seg til mer åpenhet. Håpet er at slik litteratur kan bidra til å bedre folkehelsen. Om så skjer, gjenstår foreløpig å se.

Dette er en lettlest og pedagogisk godt tilrettelagt bok om temaet bygd på kognitiv teori og behandlingstilnærming. Den er inndelt i fire deler med i alt 19 kapitler samt en sluttdel med vedlegg.

Første del går inn på en omfattende og tilgjengelig forklaring av hva panikk er. Boken er videre bygd opp rundt Eva, en 25 år gammel student, som får panikkanfall under forelesninger. Beskrivelser av samtaler med Eva, utspørringsteknikker, opplæring i den kognitive modell (del to) og instruksjon om «hjemmelekser» med dertil hørende skjemaer til selvutfylling (del tre) er med på å gi et nært og gjenkjennelig preg. Del fire er viet gruppebehandling av panikklidelser med en nøye beskrevet manual for de 13 sesjonene behandlingen varer.

På slutten av hvert kapittel er det et sammendrag og de tre første delene har en kort innledning av hva som tas opp innenfor den delen. Dette er med på å gi den gode pedagogiske utformingen.

Forfatterne går i kapittel sju (del tre) langt i å garantere at alle symptomer, spesielt kroppslige, ved panikklidelser ikke er farlig og at katastrofetankene derfor ikke blir bekreftet. En reservasjon gis ved omtalen av besvimelse som skyldes angst for å se blod. Vi husker medstudenter som gikk rett i gulvet første gang de overvar en operasjon der blodet fløt.

Omtale av atferdsstrategier forekommer (s. 81) som om det ikke var beskrevet før, men som er en gjentakelse av tidligere beskrivelse (s. 53). Videre dukker elementene i STAFF-modellen (s. 44) opp igjen senere (s. 101) uten henvisning til tidligere omtaler.

Til bruk i et rent selvhjelpsopplegg er det et spørsmål om hvor alvorlig symptomtrykk og invalidisering vedkommende kan ha før bruken av opplegget må overlates til profesjonelle behandlere. Eva er muligens et eksempel på grensen for hva som bør tas hånd om av behandlingsapparatet uten at dette er spesifikt omtalt.

Til tross for disse innvendinger er boken instruktiv og morsom å lese, den egner seg i første omgang godt som sengelektyre, deretter som hjelpemiddel for behandlere i møte med pasienter med panikksymptomer.

Anbefalte artikler