Brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystkreft i Norge 1993 – 2001

Originalartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Målet for denne studien er å beskrive bruk av brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre i Norge 1993 – 2001, med særlig vekt på geografiske forskjeller og mulige relasjoner til Mammografiprogrammet.

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Kreftregisteret registrerer diagnose og behandling for alle krefttilfeller i Norge og sammenholder informasjon fra kreftmeldinger, histologiremisser og pasientadministrative data i klassifikasjonen av brystoperasjoner, som fjerning av brystet (mastektomi) eller brystbevarende inngrep. Kvinner diagnostisert med brystkreft i perioden 1993 – 2001 og brystkirurgi som behandling ble inkludert i studien. Fjernmetastaser på diagnosetidspunkt var eksklusjonskriterium.

    Resultater.

    Resultater.

    I perioden 1993 – 2001 fikk 18 564 kvinner kirurgisk behandling for brystkreft. Av totalt 19 408 inngrep var 4 203 brystbevarende (22 %). Denne andelen steg fra 14 % i 1993 til 36 % i 2001. I de fleste fylkene med mammografiscreeningprogram steg andelen brystbevarende kirurgi hos kvinner i alderen 50 – 69 år til over 40 % i 2001. Vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystbevarende kirurgi ble utført hos 2 % i 1998, stigende til 55 % i 2001.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    I perioden 1993 – 2001 var det en sterk økning i bruken av brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre i Norge. Økningen var sterkest for kvinner i alderen 50 – 69 år i fylker med mammografiprogram.

    Abstract

    Background.

    The aim of the present study is to describe the development in the use of breast-conserving surgery and sentinel node procedures in Norway from 1993 to 2001, with special emphasis on geographical variations and possible relationships with the mammography screening programme.

    Material and methods.

    The Cancer Registry of Norway registers diagnosis and treatment of all cases of cancer in Norway. All women diagnosed with breast cancer in the period 1993 – 2001 who received surgical treatment were included in the study except those with distant metastases at diagnosis.

    Results.

    During the period, there were 18 564 surgically treated female breast cancer patients without evidence of distant metastases. Breast-conserving surgery was applied in 4203 (22 %) out of 19 408 cases. The proportion increased from 14 % in 1993 to 36 % in 2001. In most counties with mammography screening, the proportion of breast-conserving surgery in women aged 50 – 69 rose to 40 % or more in 2001. Utilisation of sentinel node biopsy in breast-conserving surgery increased from 2 % in 1998 to 55 % in 2001.

    Interpretation.

    Over the 1993 – 2001 period, there was a strong increase in the extent of utilisation of breast-conserving surgery and sentinel node biopsy in breast cancer in Norway.

    Main findings
    • Det har vært en sterk økning i bruk av brystbevarende kirurgi ved brystkreft i Norge

    • Vaktpostlymfeknutediagnostikk har fått økende utbredelse fra 1998

    • Store endringer i diagnostikk og behandling stiller strengere krav til resultatoppfølging

    Artikkel
    Innledning

    Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant norske kvinner, med 2 596 nydiagnostiserte tilfeller i 2001 (1). Tidligere var fjerning av hele brystet med brystvorte og aksilletoalett standardbehandling ved brystkreft. Brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre er i økende grad blitt tatt i bruk for behandling av brystkreft i tidlig stadium. Brystbevarende kirurgi innebærer fjerning av svulsten med en sikkerhetsmargin av friskt brystvev. To store randomiserte studier med 20 års oppfølgingstid konkluderer med at langtidsoverlevelsen er den samme for kvinner som har gjennomgått brystbevarende kirurgi med påfølgende strålebehandling, som for mastektomerte kvinner, ved tidlig invasiv brystkreft (2, 3). Videre konkluderer en metaanalyse av seks prospektive randomiserte studier med at de to behandlingsalternativene for brystkreft i stadium I og II ikke gir signifikant forskjell i totaloverlevelse og sykdomsfri overlevelse (4). For noen pasienter med tidlig brystkreft, særlig eldre, vil mastektomi fortsatt representere det beste behandlingsalternativet, da mastektomi sjeldnere fordrer postoperativ strålebehandling, eller reoperasjon for å oppnå tumorfrie reseksjonsrender (5) og gir lavere forekomst av lokalt residiv enn en brystbevarende prosedyre (2).

    Vaktpostlymfeknuteprosedyre utføres ved at radioaktive isotoper og fargestoff sprøytes inn i brystvevet ved svulsten eller periareolært. Markørene tas opp i lymfebanene og transporteres til de drenerende lymfeknuter i aksillen eller parasternalt. Den eller de første lymfeknutene som inneholder disse markørene, ansees for å være «vaktpostlymfeknuter». Hvis det ved mikroskopisk undersøkelse av vaktpostlymfeknuten(e) ikke finnes metastaser, anses risikoen for at det skal være spredning til fjernere lymfeknuter for å være liten, og man kan dermed unngå aksilletoalett.

    Vaktpostlymfeknuteprosedyre har vist seg å være en sikker og presis metode for screening av lymfeknuter i aksillen (6) – (9). Prosedyren kan være teknisk utfordrende, og suksessraten varierer med kirurgferdigheter og pasientkarakteristika (6). Ifølge Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), kan svulster opptil 5 cm vurderes for brystbevarende operasjon og solitære brystkreftsvulster under 5 cm vurderes for vaktpostlymfeknuteprosedyre (10). Bruken av slik prosedyre medfører færre aksilletoaletter og derved redusert risiko for komplikasjoner som lymfødem, smerter og nummenhet i armen og nedsatt bevegelighet i skulderen (8).

    Mammografi muliggjør påvisning av brystkreft i tidlig stadium og øker muligheten for å anvende både brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre. I Norge ble mammografiscreening for brystkreft innført som et prøveprosjekt i fire fylker i perioden 1995 – 96 for kvinner i aldersgruppen 50 – 69 år (11). I 1998 ble det vedtatt at prøveprosjektet skulle bli et landsdekkende program (Mammografiprogrammet). Rogaland, Akershus, Hordaland og Oslo deltok fra starten av, Telemark, Aust- og Vest-Agder fra 1999 og Troms og Finnmark fra 2000. I 2001 ble Østfold, Oppland, Buskerud, Nord- og Sør-Trøndelag og Nordland inkludert i programmet. Fra og med året 2004 har alle landets fylker mammografiprogram.

    Omfanget av brystbevarende kirurgi som behandling for brystkreft i Norge er tidligere belyst for perioden 1990 – 95 med utgangspunkt i SINTEF Unimeds data fra Norsk Pasientregister (NPR) (12). Datagrunnlaget i den studien var avidentifiserte pasientdata, innrapportert fra alle landets somatiske sykehus, uten opplysninger om stadiefordeling eller hvorvidt et behandlingsregime hadde kurativt eller palliativt siktemål.

    Omfanget av brystbevarende kirurgi som behandling for brystkreft i Norge er videre belyst for perioden 1996 – 2000 på bakgrunn av prøveprosjektet for Mammografiprogrammet (11).

    Hensikten med vår undersøkelse er å kartlegge utviklingen over tid av bruken av brystbevarende kirurgi og vaktpostlymfeknuteprosedyre i Norge i perioden 1993 –  2001 gjennom å benytte Kreftregisterets data. Det vil bli lagt særlig vekt på beskrivelse av omfanget i screeningaldersgruppen 50 – 69 år i forhold til når mammografiscreening ble innført i de ulike fylkene.

    Materiale og metode

    Materiale og metode

    Kreftregisteret registrerer diagnose og behandling for alle krefttilfeller i Norge. Detaljeringsgraden i denne registreringen er avhengig av en innsendt kreftmelding fra kliniker og kvaliteten på denne. Tilgang til pasientadministrative data fra og med diagnoseåret 1998, har bidratt til ytterligere komplettering av manglende opplysninger, som for eksempel operasjonskoder. Informasjon fra kreftmeldinger, histologiremisser og pasientadministrative data sammenholdes i Kreftregisteret der en brystoperasjon klassifiseres som brystbevarende eller som en mastektomi, og lymfeknutedisseksjon i aksillen som en vaktpostlymfeknuteprosedyre eller som et aksilletoalett. Koding av vaktpostlymfeknuteprosedyre ved Kreftregisteret startet i 2002 og er i ettertid blitt registrert fra 1993.

    De pasientadministrative data som Kreftregisteret har fått tilgang til fra og med diagnoseåret 1998, er samme data som SINTEF Unimed disponerer i avidentifisert form ved Norsk Pasientregister og som danner grunnlag for utbetalinger etter reglene for innsatsstyrt sykehusfinansiering.

    Alle kvinnene som ble inkludert i denne studien var diagnostisert med invasiv brystkreft i perioden 1.1. 1993 – 31.12. 2001 og hadde gjennomgått enten mastektomi eller brystbevarende kirurgi som behandling for sin sykdom. De som på diagnosetidspunktet hadde fjernmetastaser (cM1 og/eller pM1), ble ekskludert fra videre analyser. Årsaken til dette var at diagnostiske biopsier hos denne pasientgruppen vanskelig lot seg skille fra brystbevarende operasjoner.

    Forekomsten av brystbevarende kirurgi er beskrevet for tidsrommet 1993 – 2001, og datamaterialet ble delt inn i periodene 1993 – 95, 1996 – 98 og 1999 – 2001. For å kunne bestemme operasjonstypen var det for mange pasienter nødvendig å innkalle operasjonsbeskrivelser fra de kirurgiske avdelingene. I de tilfeller hvor brystet ble fjernet etter en brystbevarende prosedyre grunnet tumorvev i reseksjonskanten, ble inngrepet klassifisert som mastektomi. I de tilfeller hvor det var registrert både vaktpostlymfeknuteprosedyre og lymfeknutemetastaser, ble inngrepet klassifisert som vaktpostlymfeknuteprosedyre etterfulgt av aksilletoalett.

    Resultat

    Resultat

    Det ble inkludert 18 564 kvinner i studien. For disse kvinnene var det i perioden 1993 – 2001 registrert 19 408 brystkirurgiske inngrep, hvorav 4 203 brystbevarende (21,7 %). Denne andelen steg fra 14,2 % i 1993 til 35,5 % i 2001 (fig 1). Sterkest økning av andel brystbevarende inngrep forelå i de tre aldersgruppene 0 – 49 år (15,6 % – 35,5 %), 50 – 59 år (18,5 % –  44,0 %) og 60 – 69 år (7,5 % – 45,8 %). I den eldste aldersgruppen > 69 år var stigningen mer moderat (14,9 % – 17,9 %).

    I screeningaldersgruppen 50 – 69 år var andelen brystbevarende kirurgi i perioden 1993 – 95 høyest i Oslo, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag (e-tab 1). I perioden 1996 – 1998, var andelen høyest i Oslo, Sør-Trøndelag og Rogaland. I perioden 1999 –  2001, var andelen høyest i Telemark, Nord-Trøndelag og Oslo.

    Tabell 1  

    Andel brystbevarende kirurgiske inngrep i Norge 1993 – 2001 fordelt på fylker, diagnoseår og aldersgrupper

    Periode

    Diagnoseår 1993 – 1995

    Diagnoseår 1996 – 1998

    Diagnoseår 1999 – 2001

    Alder (år)

    0 – 49

    50 – 69

    ≥ 70

    0 – 49

    50 – 69

    ≥ 70

    0 – 49

    50 – 69

    ≥ 70

    Fylke

    Mammografiprogram

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Total (n)¹

    Brystbevarende kirurgi (%)

    Rogaland

    1995

    141

    21,3

    153

    20,9

    139

    14,4

    138

    21,7

    330

    32,7

    142

    11,3

    134

    32,8

    300

    44,3

    146

    14,4

    Akershus

    1996

    165

    10,3

    234

    6,0

    132

    10,6

    173

    12,7

    440

    21,4

    163

    15,3

    181

    24,3

    438

    41,6

    197

    13,2

    Hordaland

    1996

    120

    22,5

    195

    23,6

    201

    21,4

    143

    25,2

    362

    25,7

    191

    16,2

    134

    27,6

    322

    40,4

    200

    21,5

    Oslo

    1996

    168

    30,4

    320

    24,1

    300

    10,3

    203

    32,0

    471

    36,7

    305

    13,4

    176

    45,5

    401

    46,6

    272

    14,3

    Aust-Agder

    1999

    25

    8,0

    45

    4,4

    51

    2,0

    35

    14,3

    59

    6,8

    38

    5,3

    40

    25,0

    95

    43,2

    46

    10,9

    Telemark

    1999

    59

    20,3

    59

    5,1

    116

    9,5

    57

    24,6

    95

    13,7

    103

    15,5

    66

    48,5

    170

    65,3

    82

    19,5

    Vest-Agder

    1999

    47

    4,3

    70

    4,3

    83

    8,4

    50

    14,0

    108

    13,0

    61

    8,2

    50

    20,0

    155

    35,5

    86

    10,5

    Finnmark

    2000

    18

    22,2

    25

    4,0

    22

    22,7

    15

    20,0

    36

    8,3

    17

    11,8

    19

    26,3

    51

    31,4

    25

    12,0

    Troms

    2000

    47

    12,8

    53

    5,7

    52

    13,5

    39

    20,5

    73

    23,3

    49

    6,1

    45

    31,1

    132

    40,9

    47

    14,9

    Buskerud

    2001

    88

    6,8

    114

    7,0

    107

    9,3

    73

    5,5

    150

    12,0

    121

    3,3

    66

    27,3

    217

    28,1

    126

    7,9

    Nordland

    2001

    74

    14,9

    111

    7,2

    106

    14,2

    82

    20,7

    119

    21,0

    112

    15,2

    68

    38,2

    170

    38,2

    113

    20,4

    Nord-Trøndelag

    2001

    32

    25,0

    60

    3,3

    67

    4,5

    42

    42,9

    61

    26,2

    69

    5,8

    32

    59,4

    70

    51,4

    56

    16,1

    Oppland

    2001

    47

    14,9

    85

    14,1

    91

    17,6

    39

    25,6

    109

    22,0

    83

    8,4

    62

    21,0

    130

    39,2

    86

    16,3

    Sør-Trøndelag

    2001

    92

    19,6

    130

    20,8

    96

    11,5

    92

    30,4

    170

    33,5

    130

    9,2

    75

    34,7

    172

    43,0

    112

    20,5

    Østfold

    2001

    84

    9,5

    111

    8,1

    127

    14,2

    77

    26,0

    162

    16,0

    102

    9,8

    103

    26,2

    198

    26,8

    84

    6,0

    Hedmark

    ikke

    63

    9,5

    94

    4,3

    76

    10,5

    61

    9,8

    107

    10,3

    93

    7,5

    34

    23,5

    117

    22,2

    82

    15,9

    Møre og Romsdal

    ikke

    69

    20,3

    115

    7,8

    112

    13,4

    83

    19,3

    119

    17,6

    132

    5,3

    91

    29,7

    173

    31,2

    118

    16,1

    Sogn og Fjordane

    ikke

    38

    13,2

    42

    9,5

    48

    4,2

    27

    29,6

    54

    18,5

    48

    10,4

    39

    25,6

    52

    28,8

    42

    14,3

    Vestfold

    ikke

    75

    8,0

    103

    5,8

    117

    9,4

    77

    9,1

    169

    12,4

    92

    13,0

    73

    20,5

    170

    23,5

    102

    6,9

    Hele landet

    1 452

    16,5

    2 119

    12,7

    2 043

    12,1

    1 506

    21,5

    3 194

    23,4

    2 051

    11,0

    1 488

    31,3

    3 533

    39,2

    2 022

    14,7

    [i]

    [i] ¹ Totalantall brystkirurgiske inngrep

    Andelen vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystbevarende kirurgi steg fra 1,8 % i 1998 til 54,7 % i 2001 (tab 2). Vaktpostlymfeknuteprosedyrene ble etterfulgt av aksilletoalett i 26,2 % av alle tilfeller i perioden 1998 – 2001, med en del variasjon mellom de enkelte år (tab 2). Andelen kvinner som fikk utført aksilletoalett, med og uten forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre, falt fra 84,5 % i 1998 til 44,3 % i 2001 (tab 3). Av totalt 1 677 aksilletoaletter uten forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre i perioden 1998 – 2001, inneholdt 384 metastaser (22,9 %) mens 1251 var fri for metastaser (74,6 %) (tab 3).

    Tabell 2  

    Fordeling av aksilledisseksjon ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001

    Aksille ikke spesifisert

    Aksille ikke undersøkt

    Vaktpostlymfeknuteprosedyre

    Brystbevarende kirurgi (n)

    Brystbevarende kirurgiske inngrep totalt

    Brystbevarende kirurgiske inngrep totalt

    Ikke funn av metastaser

    Funn av metastaser

    Uvisst om metastaser

    Vaktpostlymfeknuteprosedyre ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001

    Diagnoseår

    n

    (%)

    n

    (%)

     n

    (%)

     n

    (%)

    n

    (%)

    n

     (%)

    1993

    255

    21

    (8,2)

    99

    (38,8)

    0

      (0)

    0

    (0)

    0

      (0)

    0

        (0)

    1994

    222

    59

    (26,6)

    24

    (10,8)

    0

      (0)

    0

    (0)

    0

      (0)

    0

        (0)

    1995

    281

    27

    (9,6)

    73

    (26,0)

    0

      (0)

    0

    (0)

    0

      (0)

    0

        (0)

    1996

    353

    36

    (10,2)

    82

    (23,2)

    0

      (0)

    0

    (0)

    0

      (0)

    0

        (0)

    1997

    385

    21

    (5,5)

    55

    (14,3)

    0

      (0)

    0

    (0)

    0

      (0)

    0

        (0)

    1998

    560

    12

    (2,1)

    67

    (12,0)

    8

    (80,0)

    2

    (20,0)

    0

      (0)

    10

       (1,8)

    1999

    565

    3

    (0,5)

    83

    (14,7)

    23

    (67,6)

    10

    (29,4)

    1

    (2,9)

    34

       (6,0)

    2000

    703

    4

    (0,6)

    57

    (8,1)

    98

    (62,0)

    55

    (34,8)

    5

    (3,2)

    158

    (22,5)

    2001

    879

    0

    (0,0)

    121

    (13,8)

    360

    (74,8)

    112

    (23,3)

    9

    (1,9)

    481

    (54,7)

    1993 – 2001

    4 203

    183

    (4,4)

    661

    (15,7)

    489

    (71,6)

    179

    (26,2)

    15

    (2,2)

    683

    (16,3)

    Tabell 3  

    Fordeling av aksilletoaletter ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001

    Brystbevarende kirurgiske inngrep (n)

    Etter vaktpostlymfeknuteprosedyre

    Ikke forutgående vaktpostlymfeknuteprosedyre

    Aksilletoalett ved brystbevarende kirurgi i Norge 1993 – 2001

    Funn av metastaser

    Ikke funn av metastaser

    Funn av metastaser

    Uvisst om metastaser

    Total

    Diagnoseår

    n

    n

    (%)

    n

    n

    n

    n

    (%)

    1993

    255

    0

    80

    (59,3)

    55

    0

    135

    135

    (52,9)

    1994

    222

    0

    90

    (64,7)

    40

    9

    139

    139

    (62,6)

    1995

    281

    0

    121

    (66,9)

    55

    5

    181

    181

    (64,4)

    1996

    353

    0

    171

    (72,8)

    56

    8

    235

    235

    (66,6)

    1997

    385

    0

    234

    (75,7)

    61

    14

    309

    309

    (80,3)

    1998

    560

    2

    363

    (77,1)

    97

    11

    471

    473

    (84,5)

    1999

    565

    10

    329

    (73,9)

    103

    13

    445

    455

    (80,5)

    2000

    703

    55

    361

    (74,6)

    109

    14

    484

    539

    (76,7)

    2001

    879

    112

    198

    (71,5)

    75

    4

    277

    389

    (44,3)

    1993 – 2001

    4 203

    179

    1 947

    (72,8)

    651

    78

    2 676

    2 855

    (67,9)

    Diskusjon og konklusjon

    Diskusjon og konklusjon

    Vi har beregnet en lavere andel brystbevarende kirurgi for perioden 1993 – 95 enn Lundgren og medarbeidere (12), som fant at andelen i perioden 1990 – 95 var 19,7 %. Andelen i 1993, 1994 og 1995 var beskrevet å være henholdsvis 20 %, 18 % og 21 %. Til sammenlikning er våre tall henholdsvis 14 %, 12 % og 15 %.

    Denne forskjellen kan tilskrives ulike årsaksforhold. I vår undersøkelse er alle kvinner med fjernmetastaser (cM1 og/eller pM1) på diagnosetidspunktet utelatt. Norsk Pasientregister (NPR) har ikke mulighet til å vurdere stadiefordeling eller hvorvidt et behandlingsregime har kurativt eller palliativt siktemål. Andelen brystbevarende kirurgi som Lundgren og medarbeidere fant, er trolig et overestimat delvis betinget i at diagnostiske biopsier hos pasienter med utbredt sykdom er regnet som brystbevarende kirurgi. I tillegg vil en del brystbevarende prosedyrer ende som mastektomier ved reoperasjon etter funn av svulstvev i reseksjonsrendene.

    Forskjellen mellom Lundgren og medarbeideres tall og våre registreringer kan videre skyldes feildiagnoser i Norsk Pasientregister hvor en tentativ malign diagnose er innrapportert og ikke endret, etter en histologisk revisjon, til benign tilstand.

    Kreftregisterets forskningsrapport nummer 2 – 2000 evaluerer prøveprosjektet for Mammografiprogrammet 1996 – 2000 (11). I vår undersøkelse finner vi lavere andeler brystbevarende kirurgi i screeningaldersgruppen 50 – 69 år i periodene 1996 – 98 og 1999 – 2001 i fylkene Akershus, Hordaland, Oslo og Rogaland enn i Kreftregisterets egen evalueringsrapport (11).

    Ulike faktorer bidrog til dette. Periodene i vår undersøkelse, 1996 – 98 og 1999 – 2001, er ikke helt overlappende med de to rundene av prøveprosjektet 1996 – 98 og 1998 – 2000. Videre har alle landets sykehus bidratt til Kreftregisterets datamateriale som vi har brukt i denne analysen. Mammografiprogrammets analyser derimot, var begrenset til fem sykehus i fire fylker og inkluderte verken krefttilfeller diagnostisert mellom de to rundene av prøveprosjektet (intervallkreft) eller krefttilfeller hos kvinner som ble invitert, men som ikke møtte til mammografiundersøkelse.

    Andelen brystbevarende kirurgi steg gjennom perioden 1993 – 2001. Denne utviklingen har man også observert i andre land (13). Den kan skyldes, foruten økt andel brystkreft i tidlig stadium diagnostisert via mammografiscreening i og utenfor de organiserte screeningprogrammene, økt bevissthet hos kirurgene og bedret dokumentasjon av operasjonsmetodens sikkerhet, samt økt etterspørsel fra stadig mer opplyste pasienter.

    Den høyeste andelen brystbevarende kirurgi forekom hos kvinner yngre enn 70 år og denne andelen steg markant i perioden 1996 – 2001. Stigningen i aldersgruppen 50 – 69 år kan ses på bakgrunn av oppstart av prøveprosjekt for Mammografiprogrammet i 1995. For kvinnene yngre enn 50 år kan organisert mammografiscreening av kvinner i aldersgruppen 45 – 49 år i Oslo fra og med 2000 ha bidratt til økningen i andel brystbevarende kirurgi.

    Blant kvinner eldre enn 70 år var andelen brystbevarende kirurgi tilnærmet konstant. Flere momenter forklarer manglende bruk av brystbevarende operasjon i denne aldersgruppen. Wyld og medarbeidere (14) fant at kvinner eldre enn 70 år ble diagnostisert med mer langtkommen brystkreft og ble behandlet mindre intensivt enn yngre kvinner. Mer avansert stadium, høyere forekomst av komorbiditet, mindre vektlegging av kosmetisk resultat og ønske om den enklest gjennomførbare behandling kan være momenter som favoriserer en mastektomi fremfor en brystbevarende prosedyre.

    Andelen brystbevarende kirurgi i Norge i perioden 1993 – 2001 steg i alle deler av landet, men det var store fylkesvise forskjeller. Allerede i perioden 1993 – 95, før oppstart av prøveprosjektet for Mammografiprogrammet (Rogaland høsten 1995), var bruken av brystbevarende kirurgi klart høyest i fire fylker (e-tab 1). Av de fire screeningfylkene med oppstart i 1996, var det Akershus som økte andel brystbevarende kirurgi sterkest gjennom perioden 1996 – 98, men andelen økte også kraftig i fylker uten screening. På slutten av perioden 1999 – 2001 var de fleste av screeningfylkene oppe i en andel brystbevarende kirurgi på 40 % eller mer, høyest i Telemark med 65,3 %. Den høye andelen i Telemark skyldes spesiell interesse for denne teknikken, den gjennomføres blant annet ved bruk av en saltvannsinstillasjonsmetode (15).

    De fire fylkene som startet mammografiprogram senere enn 2001 (Hedmark, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Vestfold) skilte seg klart ut med en andel brystbevarende kirurgi som lå langt lavere og som steg mindre enn i resten av landet. Utviklingen i bruken av denne typen kirurgi går nå så hurtig at de store fylkesvise forskjellene vi har påvist senest i perioden 1999 – 2001, kan ha blitt redusert frem mot år 2004.

    Andelen vaktpostlymfeknuteprosedyrer ved brystbevarende kirurgi i perioden 1998 – 2001 steg kraftig (tab 2). Ifølge Norsk Bryst Cancer Gruppe kan vaktpostlymfeknuteprosedyre vurderes ved solitære brystkreftsvulster eller DCIS grad III under 5 cm (10). Kreftregisteret har frem til nå kun registrert tumorstørrelse for kvinner inkludert i Mammografiprogrammet, men skal i fremtiden registrere dette for alle pasienter med brystkreft. For øyeblikket kan man altså ikke vurdere hvorvidt pasientgruppen med metastasefrie aksilletoaletter i perioden 1998 – 2001 (tab 3) faktisk egnet seg for vaktpostlymfeknuteprosedyre eller ikke.

    Selv om store utenlandske studier viser at brystbevarende kirurgi (2) – (4) og undersøkelse av vaktpostlymfeknute (6, 8) er fullgode behandlingsformer, er det behov for å følge utviklingen i Norge i et befolkningsperspektiv. Av særlig interesse er eventuell økende forekomst av lokale residiver. Dette nødvendiggjør registrering av om reseksjonskanter er frie for tumorvev eller ikke. Registrering av postoperativ strålebehandling er også nødvendig. I tillegg til bedret registrering av forhold omkring primærbehandlingen er det behov for et sikrere system for rapportering av lokalt tilbakefall og metastaser til Kreftregisteret.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media