Hjerneinfarkt hos unge

Halvor Næss Om forfatteren
Artikkel

Hjerneinfarkt er relativt lite studert hos yngre pasienter. Årsakene er mer heterogene enn hos eldre. Våre kunnskaper om langtidsutfall hos unge har hittil kun bygd på sykehusbaserte studier. Avhandlingen tok sikte på å kartlegge forekomst, årsak samt langtidsutfall av hjerneinfarkt hos yngre pasienter i en geografisk velavgrenset populasjon.

Fra 1988 til 1997 fikk 232 pasienter i alderen 15 – 49 år hjerneinfarkt (96 kvinner og 136 menn) i Hordaland. Insidensen var 11,4/100 000 per år, hvilket tilsvarer omtrent gjennomsnittet i Vest-Europa for samme aldersgruppe. Hos pasienter < 30 år var forekomsten hyppigere hos kvinner (70 %) enn hos menn (30 %). De viktigste årsakene var aterosklerose (15,1 %), kardiale embolier (7,8 %), småkarssykdom (14,7 %), disseksjon (6,0) og protrombotiske tilstander (6,9 %). Aterosklerose var sjeldent hos kvinner (4,2 %) og hos pasienter < 40 år (2,7 %). Til tross for omfattende utredning var årsaken ukjent hos 47,8 %. Sammenliknet med en frisk kontrollpopulasjon var sigarettrøyking, tidligere hjerteinfarkt og hypertensjon risikofaktorer for hjerneinfarkt. Åtte (3,4 %) pasienter døde under sykehusoppholdet. Ingen av de overlevende ble utskrevet til sykehjem, og alle gjenvant gangfunksjon.

Etter gjennomsnittlig oppfølging på seks år var 23 (9,9 %) pasienter døde sammenliknet med bare 0,5 % av kontrollpersonene. Residiv av hjerneinfarkt hadde rammet 23 (9,9 %) pasienter mens 24 (10,5 %) hadde fått epilepsi. Estimert risiko for residiv var 17 % etter ti år. Ingen fikk epilepsi mer enn fire år etter hjerneinfarktet, og over 90 % var anfallsfrie. Residiv av hjerneinfarkt var assosiert med diabetes mellitus, mens epilepsi var assosiert med store mediainfarkter. Det var ingen sammenheng mellom hjerneinfarktets årsak og residiv. Residiv var fatalt hos én og resulterte i plassering på sykehjem for to. Selv om de fleste var funksjonelt uavhengige (77,9 % hadde modifisert Rankin-skåre ≤ 2), var bare 58,3 % i arbeid mot 84,5 % før hjerneinfarktet. Depresjon ble funnet hos 28,6 % av pasientene. De aller fleste hadde mild depresjon. Depresjon var assosiert med alkoholisme, depresjon før hjerneinfarktet og stort hjerneinfarkt. Det var ingen assosiasjon mellom depresjon og hjerneinfarktets lokalisasjon. Tretthet (fatigue) ble undersøkt ved hjelp av Fatigue Severity Scale hos både pasienter og kontrollpersoner. Tretthet var vanligere hos pasientene enn kontrollpersonene, også når det ble korrigert for depresjon. Hos pasientene var tretthet assosiert med depresjon, stort hjerneinfarkt og hjerneinfarkt i bakre skallegrop.

Avhandlingen viser at langtidsutfall er bedre hos yngre enn hos eldre pasienter med hjerneinfarkt, men sammenliknet med kontrollpersoner har unge pasienter betydelig høyere langtids mortalitet og morbiditet. Særlig pasienter med tradisjonelle risikofaktorer (røyking, hypertensjon, diabetes mellitus og hjertesykdom) bør følges nøye på lang sikt med tanke på best mulig sekundærprofylakse.

Avhandlingens tittel

Cerebral infarction in young adults in western Norway

Utgår fra

Seksjon for nevrologi

Institutt for klinisk medisin

Disputas 22.10. 2004

Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler