Flere jenter enn antatt HPV-smittet

Eline Feiring Om forfatteren
Artikkel

Flere tenåringsjenter enn tidligere antatt kan være smittet med humant papillomavirus (HPV), som kan føre til kondylomer og livmorhalskreft.

En amerikansk studie, publisert i The Journals of Infectious Diseases, fant at fire av fem seksuelt aktive kvinner i aldren 14 – 17 år var smittet av humant papillomavirus (HPV). Preben Aavitsland, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet, tror ikke tallet på HPV-infeksjoner er like høyt blant norske tenåringer. Skandinaviske undersøkelser har anslått en livsrisiko på mer enn 70 % for å få en genital HPV-infeksjon, ifølge Folkehelseinstituttet.

60 jenter i alderen 14 – 17 år deltok i den amerikanske studien. 95 % av jentene var seksuelt aktive og hadde hatt i gjennomsnitt to seksualpartnere. Over en toårsperiode ble det tatt HPV-test av deltakerne hver tredje måned. I tillegg førte deltakerne dagbok over seksuell aktivitet og foretok selv vaginale prøver ukentlig. Totalt ble det samlet inn 2 100 prøver.

I løpet av studien testet 49 av 60 jenter positivt for HPV-infeksjon. Mange av dem var i tillegg smittet av flere typer humant papillomavirus, i gjennomsnitt fem typer hver. Onkogene typer, som er assosiert med livmorhalskreft, ble påvist i 39 % av de drøyt 2 000 prøvene. Hyppigste typer var HPV 52, 16 og 59. I lavrisikogruppen (LR-HPV) var HPV 66 mest utbredt.

Forfatterne mener det høye antallet smittede i studien har sammenheng med det store antallet prøver fra hver deltaker. Flere av infeksjonene kan bare oppdages i en periode på noen uker, og dermed vil ikke disse tilfellene bli fanget opp i studier hvor testene tas mindre hyppig. Testene som ble brukt fanger dessuten opp flere typer humant papillomavirus enn enkelte andre tester gjør, og deltakerne var i en utsatt gruppe.

Preben Aavitsland mener det mest interessante med studien er at den demonstrerer hvordan HPV-infeksjonene kommer og går. – Etter om lag et halvt år er halvparten av infeksjonene borte av seg selv, i alle fall tilsynelatende. Et viktig spørsmål er hvilke HPV-infeksjoner som til slutt gir livmorhalskreft hos noen, sier Aavitsland.

Han mener studien tydelig viser at man ennå har mye å lære om HPV-infeksjoners naturlige forløp før man kan iverksette noe screeningprogram. – I dag er det så å si umulig å tolke betydningen av en tilfeldig påvisning for kvinnens risiko for livmorhalskreft. Derfor forblir det cytologiske screeningprogrammet hjørnesteinen i forebyggingen av livmorhalskreft, påpeker Preben Aavitsland.

Les hele saken: www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visnyhet?vp_id=7086

Anbefalte artikler