Artikkel
En interessant og oversiktlig analyse av nedgangen i norsk spedbarnsdødelighet i perioden 1967 – 98 etter foreldrenes utdanningslengde ble presentert i Tidsskriftet nr. 22/2004 (1) . Artikkelen foreligger også i en fyldigere engelsk versjon (2) . Emnet ligger utenfor mitt daglige arbeidsfelt, men har stor allmenn interesse.
Forfatterne har kategorisert sosial klasse etter varighet av utdanning (< 10 år, 10 – 12 år og > 12 år). Som de selv påpeker, har den generelle økningen i skolegang gjort at andelen mødre med kortest utdanning har skrumpet fra 28 % til 8 %, mens andelen med lengst utdanning nesten er doblet. Tyder ikke dette på at kuttpunktene ti år og 12 år er ganske uegnet til å definere tilsvarende sosiale grupper gjennom observasjonsperioden? Hvordan kan man med slike kategorier vurdere hvorvidt den sosiale ulikheten blir større eller mindre? Kunne man sett på percentiler med henblikk på utdanningslengde i stedet?
Forfatterne diskuterer mulige årsaker til endringer i sosial ulikhet, slik som røykevaner, arbeidsforhold og en vellykket innsats fra helsevesenet. De beskriver en postneonatal dødelighet (28 – 364 dager etter fødsel) som var betydelig høyere i 1970-årene og særlig i 1980-årene. Men de kommenterer ikke epidemien av krybbedødsfall, som kulminerte i slutten av 1980-årene med et nærmest katastrofeartet omfang (3) . Den ble til dels drevet frem av iherdige helsearbeidere, undertegnede inkludert, som uten dokumenterbar begrunnelse anbefalte at spedbarn skulle sove på magen.
Kanskje både økningen og nedgangen i forekomst av krybbedød kom raskest og var mest uttalt hos foreldre med lang utdanning, siden begge prosesser hang sammen med informasjon fra helsevesen eller forskningsmiljøer? Spørsmålet om betydningen av rygg- eller mageleie ble i alle fall påpekt så tidlig som i 1986 (4) . Muligens kan det også foreligge sosial ulikhet i bruken av selektiv abort og dermed dødsfall pga. misdannelser, og i forekomsten av spedbarnsdød som henger sammen med atferdsvansker hos foreldrene. Men for å kunne oppdage slike forhold må man vel se på dødsårsaker og benytte en finere inndeling for både utdanningslengde og observasjonstid. Å se nøyere på dette vil etter mitt syn kunne være like interessant som å utvide interessefeltet til de øvrige nordiske land.