Krybbedød og foreldres utdanning

Tom K. Grimsrud Om forfatteren

En interessant og oversiktlig analyse av nedgangen i norsk spedbarnsdødelighet i perioden 1967 – 98 etter foreldrenes utdanningslengde ble presentert i Tidsskriftet nr. 22/2004 (1). Artikkelen foreligger også i en fyldigere engelsk versjon (2). Emnet ligger utenfor mitt daglige arbeidsfelt, men har stor allmenn interesse.

Forfatterne har kategorisert sosial klasse etter varighet av utdanning (< 10 år, 10 – 12 år og > 12 år). Som de selv påpeker, har den generelle økningen i skolegang gjort at andelen mødre med kortest utdanning har skrumpet fra 28 % til 8 %, mens andelen med lengst utdanning nesten er doblet. Tyder ikke dette på at kuttpunktene ti år og 12 år er ganske uegnet til å definere tilsvarende sosiale grupper gjennom observasjonsperioden? Hvordan kan man med slike kategorier vurdere hvorvidt den sosiale ulikheten blir større eller mindre? Kunne man sett på percentiler med henblikk på utdanningslengde i stedet?

Forfatterne diskuterer mulige årsaker til endringer i sosial ulikhet, slik som røykevaner, arbeidsforhold og en vellykket innsats fra helsevesenet. De beskriver en postneonatal dødelighet (28 – 364 dager etter fødsel) som var betydelig høyere i 1970-årene og særlig i 1980-årene. Men de kommenterer ikke epidemien av krybbedødsfall, som kulminerte i slutten av 1980-årene med et nærmest katastrofeartet omfang (3). Den ble til dels drevet frem av iherdige helsearbeidere, undertegnede inkludert, som uten dokumenterbar begrunnelse anbefalte at spedbarn skulle sove på magen.

Kanskje både økningen og nedgangen i forekomst av krybbedød kom raskest og var mest uttalt hos foreldre med lang utdanning, siden begge prosesser hang sammen med informasjon fra helsevesen eller forskningsmiljøer? Spørsmålet om betydningen av rygg- eller mageleie ble i alle fall påpekt så tidlig som i 1986 (4). Muligens kan det også foreligge sosial ulikhet i bruken av selektiv abort og dermed dødsfall pga. misdannelser, og i forekomsten av spedbarnsdød som henger sammen med atferdsvansker hos foreldrene. Men for å kunne oppdage slike forhold må man vel se på dødsårsaker og benytte en finere inndeling for både utdanningslengde og observasjonstid. Å se nøyere på dette vil etter mitt syn kunne være like interessant som å utvide interessefeltet til de øvrige nordiske land.

1

Arntzen A, Samuelsen SO, Bakketeig LS et al. Foreldres utdanning og spedbarnsdødelighet 1967 – 98 Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2904 – 6.

2

Arntzen A, Samuelsen SO, Bakketeig LS et al. Socioeconomic status and risk of infant death. A population-based study of trends in Norway, 1967 – 1998. Int J Epidemiol 2004; 33: 279 – 88.

3

Pedersen AG. 100 år med redusert spedbarnsdødelighet. Samfunnsspeilet 2003; nr. 3. http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200303/06/ (29.11.2004).

4

Beal SM. Sudden infant death syndrome: epidemiological comparisons between South Australia and communities with a different incidence. Aust Paediatr J 1986; 22 (suppl 1): 13 – 6.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler