Den nordiske rase

Per E. Børdahl Om forfatteren
Artikkel

Kyllingstad, Jon Røyne

Kortskaller og langskaller

Fysisk antropologi i Norge og striden om det nordiske herremennesket. 223 s. Ill. Oslo: Spartacus Forlag, 2004. Pris NOK 248

ISBN 82-304-0002-4

I Rasepolitikk og reaksjon fra 1934 peker Karl Evang innledningsvis på hvordan nasjonalsosialismens seier i Tyskland har skjøvet de rasehygieniske problemer i forgrunnen. Han siterer den nye tyske Reichsminister for folkeopplysning og propaganda, Joseph Goebbels: «Hele statens og folkets liv vil i fremtiden komme under innflydelse av og bli omdannet efter befolkningspolitisk og arvebiologisk tankegang.»

Med sats i et Spengler-sitat – «En teoris tåpelighet har aldri vært noe hinder for dens virkning» – diskuterer Evang så hva rase er. Raseteorien var, etter hans mening, svakt vitenskapelig fundert. Han viste også i klartekst, seks år før Norge kom med i krigen, hvilke konsekvenser denne «vitenskap» kunne få for en spesiell folkegruppe – jødene. Evangs påpeking kom fire år før Krystallnatten og åtte år før Wannsee-konferansen, møtet som markerer en milepæl i beslutningsprosessen frem mot folkemordet på de europeiske jødene.

Jon Røyne Kyllingstad, stipendiat ved Universitetet i Oslo, har omarbeidet sin hovedfagsoppgave i historie om fysisk antropologi i Norge. Det er fortjenstfullt at også vi utenfor lauget får tilgang til den. Han behandler årene 1890 – 1933 spesielt grundig, men trekker også trådene bakover til Linné, Retzius og Galton og fremover til samesaken. Verken antropologien eller rasetenkningen var nasjonalsosialistenes oppfinnelse.

Halvdelen av boken er viet norsk antropologisk forskning fra 1920-årene og frem mot krigen. Det er først samarbeidet, og så uenigheten mellom militærlegen Halfdan Bryn (1864 – 1933) og anatomekteparet Johan (1874 – 1957) og Alette Schreiner (1873 – 1951) som står sentralt i denne delen. Dette er årene der konsekvensen av den fysisk-antropologiske måte å tenke og klassifisere på blir stadig tydeligere. Da Bryns anseelse falt i Norge, han trakk for generelle konsekvenser av et sviktende materiale, steg den sterkt i tyske kretser.

Kyllingstad er best i sine nøyaktige beskrivelser av målingene og diskusjonene omkring dem. Han er også vel verd å følge i diskusjonen omkring «den nordiske rase» og hvordan samene ble betraktet. Men i en forstand blir han for fokusert og samtidig ufokusert i diskusjonen av Bryn-Schreiner-skismaet. Her er stedvis for mange detaljer og for lite utsyn. Ingen skal være i tvil om at det er nøyaktighet i det han skriver, en fotnote opplyser at han har funnet at Bryn etter at han ble enkemann overveide å flytte til Tyskland. Kyllingstad behandler sine kilder med omhu, men er det det riktige han skriver om? Man kan selvfølgelig ikke beklage at dette ikke er en annen bok med et annet tema, men når noe av undertittelen er «striden om det nordiske herremennesket» og vi vet hvor, bokstavelig talt, blodig den striden ble, kunne man ønsket seg et bredere bilde. Eugenikk, raseundertrykkelse, utrydding er noen av de konklusjoner som målingene med tiden førte til. Det var ikke antropologenes skyld, og Kyllingstad gjør kort og effektivt rede for hvorfor Jon Alfred Mjøen (1860 – 1939) og hans krets ikke er en del av fortellingen. Bra.

Men hvorfor bærer bildematerialet, tydeligere enn teksten, bud om den forestående katastrofe? Og hvorfor siterer en historiker ikke primærkildene? Johan Torgersen og Per Holck, begge bestyrere av De schreinerske samlinger ved Anatomisk institutt i Oslo, siteres her via Audhild Schanches arbeid om de samiske hodeskaller i instituttets skjelettsamling. Verre synes jeg det er at ikke flere stemmer fra 1930-årene enn Bryns og Schreiners slipper til. Karl Evang hadde f.eks. vært et naturlig valg.

Anbefalte artikler