«Andre særlige grunner»
Det fjerde og siste alternativet i turnusforskriften § 9 andre ledd litra d) som kan anvendes som grunn for å søke særplass, er en «sekkebestemmelse» som skal fange opp alle de tilfellene som bør lede til at søknad om særplass innvilges. Bestemmelsen inneholder et skjønnstema, og dette er «andre særlige grunner». Når lovgiver har anvendt teknikken med bruk av et skjønnstema, er det særlig fordi man ikke på forhånd kan overskue alle livets eventualiteter, men ønsker å gi forvalter av regelverket mulighet til å utvikle praksis slik at den blir rimelig og rettferdig for dem den gjelder, og at praksis skal følge utviklingen i tiden. Det er imidlertid også andre viktige hovedprinsipper som følges under anvendelsen av et slikt skjønnstema. Den som skal foreta skjønnet, må undersøke andre rettskilder (9) .
For det første er det slik at reglen skal anvendes fleksibelt og i samsvar med tiden og forholdene. Forvaltningspraksis kan med andre ord endre seg over tid. Etter en gjennomgang av alle 388 vedtak Statens autorisasjonskontor har fattet i disse sakene, hvorav ca. 350 (om lag 90 %) faller inn under dette alternativet, kan det slås fast at det er en relativt lang og fast forvaltningspraksis innenfor dette området.
For det andre er det slik at ved forståelse og anvendelse av en slik regel skal ordlyden fortolkes og ses i sammenheng med andre aktuelle rettskilder. Departementets merknader til bestemmelsen og Helsetilsynets rundskriv vil her være vesentlige momenter. Det er for eksempel viktig å merke seg bestemmelsens ordlyd «særlige grunner», dvs. det må være grunner av en viss vekt. Det er også i ordlyden uttrykkelig understreket at det skal foretas en «helhetsvurdering», dvs. at man i den konkrete individuelle sak skal foreta en samlet vurdering av alle grunner som kan tenkes for å gi særplass med sikte på å finne ut om de samlet sett kan anses vektige nok til å hjemle særplass.
For det tredje må det vurderes hvilke interesser regelen er ment å skulle ivareta. Her er det særlig tre som må avveies. Det er interessen det offentlige har i at man har en alminnelig turnustjeneste for leger, der helsevesenet i hele landet må bidra med turnuslegestillinger og der turnusleger må sendes til alle landets sykehus og kommuner for å kunne få dette systemet til å fungere. I enkelte utkantområder der det er stor mangel på legehjelp, vil turnuslegene også være en viktig arbeidskraftressurs. Mot dette står den enkelte turnusleges individuelle interesse i å kunne få avtjene turnustjeneste der det passer turnuslegen best. En tredje interesse er hensynet til å få ordningen til å fungere rent administrativt. Det er svært krevende å administrere turnustjenesten for leger, og av og til må det av administrative grunner fattes avgjørelser som den enkelte turnuslege kan ha vansker med å forstå.
For det fjerde vil de reelle hensyn, dvs. hva som er rimelig, rettferdig eller liknende, spille inn ved anvendelsen av regelen.
Søknadene om særplass på grunnlag av «særlige grunner» og «etter en helhetsvurdering» kan deles i to hovedgrupper. Den ene er søknader om særplass der grunnene som oppgis i det vesentlige er av sosial eller velferdsmessig art, og den andre er søknader der turnuslegen søker særplass av helsemessige grunner.
Sosiale- eller velferdsmessige grunner
Sosiale- eller velferdsmessige grunner
En gjennomgang av forvaltningspraksis etter 2000 viser at de fleste grunnene som oppgis i søknadene, er av sosial og/eller velferdsmessig art. Denne gruppen utgjør ca. 300 (77 %) av de søknadene som er mottatt i nevnte periode. De aller fleste vedtakene der søknaden avslås, gjelder søknader med denne type grunner. Av de ca. 300 søknadene er ca. 240 (om lag 80 %) avslått. Det betyr at det hvert år er ca. 75 turnusleger som søker om særplass med sosiale og/eller velferdsmessige begrunnelser, men der Statens autorisasjonskontor for helsepersonell etter en helhetsvurdering finner at disse ikke er vektige nok til å innvilge søknaden.
Den som starter medisinstudier, vet at etter seks års studier skal det gjennomføres halvannet års turnustjeneste før man får autorisasjon som lege. Helsemyndighetene forventer at de som gjennomfører medisinstudiet, innretter seg på en slik måte at de praktiske problemer som oppstår som følge av at man må flytte til en annen kant av landet for å avtjene turnustjeneste, lar seg løse. Dette innebærer for eksempel at det at ektefelle eller samboer ikke kan flytte med, av hensyn til egen arbeidssituasjon, ikke vil kunne gi rett til særplass. Det samme gjelder når man har omsorgen for egne barn. Heller ikke vil det at det vil oppstå økonomiske ulemper som følge av at man skal ut i turnus, gi rett til særplass. Heller ikke vil det bli gitt særplass når turnuslegen har ektefelle eller samboer som har arbeid på et spesielt sted, for eksempel som oljearbeider i Nordsjøen, arbeider som ukependler eller liknende eller har odelsrett til gårdsbruk. Ca. 200 av de foran nevnte 240 avslagene gjelder søknader der turnuslegen har oppgitt denne typen grunner. Skulle slike grunner føre til at det innvilges særplass, ville det ikke være mulig å gjennomføre turnustjenesten for leger etter dagens system.
Derimot er det blitt innvilget særplass til søkere som er i en spesiell situasjon eller har rettigheter som følger av annet regelverk. Det er således innvilget særplass til søkere som har status som flyktninger i Norge, og som har et spesielt behov for å være på et bestemt sted. Det er også blitt innvilget særplass til turnusleger som har påtatt seg politiske verv, for at de skulle kunne utføre dette vervet. Det har også vært innvilget særplass til toppidrettsutøvere på landslagsnivå i idretter av en viss betydning eller størrelse.
Det er normalt ikke blitt innvilget særplass til turnusleger for at de skal kunne utvikle alternative karriereveier samtidig med at de kvalifiserer seg for å bli autorisert som lege. Helsemyndighetene anser turnustjenesten som så krevende at den må utføres som heltidsbeskjeftigelse. Man kan ikke utvikle andre karriereveier samtidig med at man kvalifiserer seg til å bli lege. Det er således gitt avslag på søknader om særplass fordi man driver med forskning eller doktorgradsarbeid, at man har odel til gårdsbruk, at man ønsker å utvikle en karriere som musiker eller liknende.
Det er blitt innvilget særplass til turnusleger som har vært nødt til å være på et bestemt sted for å ta seg av alvorlige sosiale eller helsemessige problemer hos nærstående. Det er imidlertid en forutsetning at dette er helt nødvendig, og at man ikke kan innrette seg på annen måte for å løse problemet.
Helsemessige grunner
Helsemessige grunner
Den siste kategorien blant særlige grunner som gir rett til særplass etter turnusforskriften for leger § 9 andre ledd litra d), er turnuslegens egen helse. Denne kategorien kan deles i to undergrupper: somatiske lidelser og psykiske lidelser. For å få innvilget særplass på dette grunnlaget er det lang og fast praksis for å kreve at lidelsen er av en viss alvorlighetsgrad, og at den av en eller annen grunn bare kan håndteres på et bestemt sted. Alminnelige sykdommer som kan behandles i det norske helsevesenet over hele landet, gir ikke rett til særplass. For psykiske lidelser har det også vært lagt vekt på at man ikke bør avbryte langvarig behandlingskontakt med psykiater eller psykolog.
Statens autorisasjonskontor mottar ca. 15 søknader i året der turnuslegen påberoper egen helse som grunn til å få særplass, hvorav ca. ti gjelder somatiske lidelser, mens ca. fem gjelder psykiske lidelser. De fleste søknader der det er oppgitt somatiske lidelser, blir innvilget (33 av 35 søknader er innvilget), mens situasjonen er omvendt når det gjelder søknader der det er oppgitt psykiske lidelser som grunn til å søke særplass (ni av 15 søknader er avslått). Mens antallet søknader der det påberopes somatiske lidelser er stabilt (ca. ti i året), har det vært en liten økning av antallet søknader der psykiske lidelser angis som grunn for søknaden.