Pasientinformasjon er en følsom sak

Tar lærdom og beklager

Innklagede lege A har kommentert klagen overfor rådet. Legen uttrykker å ha blitt «dypt rystet» da han av klinikksjefen ble informert om og fikk lese klagers brev. Han meddeler å ha medvirket til skifte av pasientansvarlig lege umiddelbart, og han har fremført en beklagelse over at han var blitt oppfattet som beskrevet. Rådet vedtok å uttale:

Rådet vil i denne sak sitere deler av uttalelsen fra innklagede lege, dels fordi den gir uttrykk for en erkjennelse av og respekt for lege-pasient-kommunikasjonens mange vanskelige sider, dels fordi den gir uttrykk for vilje til å ta lærdom av hendelsesforløpet. Uttalelsen gir også uttrykk for beklagelse. Overlegen sier bl.a.:

«Min første reaksjon på klagen var overraskelse og vantro. Min neste var fortvilelse blandet med frustrasjon over å ha engasjert meg med de beste intensjoner om å ivareta både pasientens og de pårørendes behov for omsorg med et slikt resultat. I ettertid ser jeg imidlertid at jeg med de beste intensjoner er farlig nær til å komme i konflikt med de etiske reglers påminnelse om at pasientens ønske skal overstyre behandlers ønske om å tilrettelegge for og, etter behov, delta i sorgprosessens forløp. Min formening om at en alvorlig situasjon måtte erkjennes av pasienten for å gjøre terminalfasen i hans sykdom mindre vanskelig, burde følgelig ha funnet en annen formidlingsform, enn min nokså direkte måte å formidle budskapet på.

På nivå over den direkte situasjon ser jeg atter en gang at klinikkens anstrengelser for å bedre kontinuiteten mellom lege og pasient må intensiveres for å øke ivaretakelse og trygghet i at våre pasienter får færrest mulig helsearbeidere å forholde seg til.

Klagen viser at jeg burde ha funnet en bedre måte å utøve min oppgave på. Det beklager jeg og tar til etterretning, selv om jeg også føler at jeg lider skjebnen til budbringeren av den dårlige nyhet.»

Rådet tar legens beklagelse til etterretning.