Arbeidsevne og sykefravær

Doktoravhandlinger
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Leger har som oppgave å vurdere pasienters arbeidsevne ved sykdom. Dette doktorgradsarbeidet omhandler sammenhenger mellom redusert arbeidsevne og sykefravær. Formålet var:

    • Å undersøke hvordan nedsatt arbeidsevne vurderes av de sykmeldte selv og legene deres, og påvise faktorer assosiert med vurderingene

    • Å bestemme i hvilken grad vurderinger av arbeidsevne og andre faktorer kan predikere varighet av sykefravær

    Både de sykmeldte og legene vurderer arbeidsevne som svært mye eller mye nedsatt i to av tre tilfeller, og som middels nedsatt i ett av tre tilfeller. Legenes vurderinger gjenspeiles i sykmeldingsprosenten. De sykmeldte og legene er enig i arbeidsevnevurderingen i fire av fem tilfeller. De sykmeldte vurderer sin arbeidsevne som mer redusert jo mer krevende fysisk og psykisk deres jobber er. Sykmeldte med rygglidelser vurderer sin arbeidsevne som mer redusert enn andre sykmeldte. Legene vurderer de sykmeldtes arbeidsevne som mer redusert ved kliniske funn, og som mer redusert ved depresjon enn ved andre diagnoser.

    Gradsarbeidet presenterer en analysemetode for å beregne hvilken forutsigbar (prediktiv) riktighet ulike opplysninger har, avhengig av hvor i sykmeldingsforløpet (1 – 20 uker) opplysningene innhentes. Diagnoser har høyest prediktiv riktighet de første par ukene av sykmeldingene. De sykmeldtes egenvurderte arbeidsevne har høyest prediktiv riktighet i perioden 8 – 20 uker fra sykmeldingsstart (maksimum ved 13 uker). Sykmeldte som vurderer sin arbeidsevne som svært mye nedsatt, har dobbelt så langt fravær og dobbelt så høy sannsynlighet for ikke å komme tilbake i jobb, i forhold til sykmeldte med middels nedsatt egenvurdert arbeidsevne. Legenes vurderinger av sykmeldingsprognose forutsier også varigheten av fraværet, mens jobbkrav og legenes vurderinger av arbeidsevne ikke forutsier varigheten. Ryggpasienter med isjiassmerter har kortere fravær enn ryggpasienter uten slike smerter.

    Funnene kan brukes til å skille sykmeldte i tre grupper: de som har høy sannsynlighet for å bli kortvarig, middels, eller langvarig sykmeldt.

    De seks delarbeidene er basert på to datamaterialer innsamlet i Aust-Agder i 1996 –  1998. Det ene datamaterialet angår 913 sykmeldte og 52 leger i primærhelsetjenesten. Det andre datamaterialet angår 190 sykmeldte henvist til en ryggpoliklinikk. Opplysninger om sykefraværet kommer fra trygderegistre. De sykmeldte vurderte sin arbeidsevne ved spørsmålet: «I hvilken grad er din evne til å utføre ditt vanlige arbeid nedsatt i dag?», med fem svaralternativ fra «svært mye nedsatt» til «ubetydelig nedsatt».

    Avhandlingens tittel

    Avhandlingens tittel

    Work ability and sickness absence. A follow-up study in general practice

    Utgår fra

    Utgår fra

    Seksjon for arbeids- og trygdemedisin

    og

    Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder

    Disputas 24.9. 2004

    Disputas 24.9. 2004

    Universitetet i Oslo

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media