Kan konjugerte linolsyrer i CLA-produkter løse overvektsproblemer?

Margaretha Haugen, Jan Alexander Om forfatterne
Artikkel

I reklamen for produkter med konjugerte linolsyrer (CLA) blir vi lovet vektreduksjon og en «bedre balanse mellom fett og muskel». Interessen for disse produktene kommer opprinnelig fra Michael Parizas som i 1987 viste at slike fettsyrer fra grillet oksekjøtt hemmet kjemisk indusert mutagenitet og svulstdanning i hud hos mus (1). I det videre arbeidet fant man i tillegg at fettsyrene påvirket immunapparatet, hadde antiarteriosklerotiske effekter, kunne påvirke matinntak og vekst, og påvirket kroppssammensetningen i forsøksdyr (2). Liknende overbevisende resultater har man ikke fra humanstudier, heller ikke når det gjelder kroppssammensetning. Dette viser at resultater fra dyrestudier ikke alltid kan overføres til mennesker.

I tillegg til aktiv markedsføring for de antatte positive effektene av de konjugerte linolsyrene, hevdes det at disse fettsyrene ikke har noen uheldige helseeffekter. Nye funn av virkningen på karbohydrat- og fettmetabolismen og de biokjemiske virkningsmekanismene til fettsyrene gir imidlertid grunn til bekymring, spesielt for dem med metabolsk syndrom.

Salget og utbudet av CLA-produkter er høyt i Norge. Bransjerådet for Naturmidler opplyser at forbrukerverdien av CLA-produkter var 80 millioner fra juli 2001 til og med juni 2002. Dokumentasjonen for å påstå at konjugerte linolsyrer fører til vektreduksjon, bedring av balansen mellom fettmasse og muskelmasse og at produktet ikke har noen bivirkninger blir diskutert i denne artikkelen

Hva er konjugerte linolsyrer?

Konjugerte linolsyrer er fettsyreisomerer av linolsyre (C18:2) med to dobbeltbindinger atskilt med en enkeltbinding og ikke med to, som i linolsyre. I tillegg til ulik plassering av dobbeltbindingene i fettsyrekjeden kan fettsyren ha ulike geometriske former på grunn av cistransisomeri (fig 1). 16 ulike isomerer er mulig, men kun 9-cis,11-trans-isomeren (rumensyre) forekommer naturlig i større mengder. Biosyntese av konjugerte fettsyrer skjer i vommen hos drøvtyggere ved en bakteriell enzymatisk gjæringsprosess av linolsyre. I melkefett utgjør de konjugerte linolsyrene ca. 0,7 % av total fettmengde.

Struktur av isomerene 9-cis,11-trans-CLA, 10-trans,12-cis-CLA og linolsyre (9-cis,12-cis)

Hos mennesker har man ikke sett noen egenproduksjon av de konjugerte fettsyrene (3), men studier med vaccensyre (C18:1) i kosten viser at det kan skje en konvertering til 9-cis,11-trans-isomeren.

Den meste av konjugerte linolsyrer i vårt kosthold kommer fra melk og meieriprodukter, og man finner en positiv korrelasjon mellom mengden i humant fettvev og fettinntak fra melk. Kjøtt og fett fra drøvtyggere bidrar også med konjugerte linolsyrer, og små mengder forekommer også i andre fettrike matvarer (tab 1) (4). På et normalt norsk kosthold er inntaket av konjugerte linolsyrer beregnet å ligge mellom 20 og 170 mg/dag. Serumnivået hos mennesker er i størrelsesorden 20 – 70 µmol/l, hvorav 9-cis,11-trans-isomeren utgjør omtrent 80 % og 10-trans,12-cis-isomeren 10 % (5).

Tabell 1  Innhold av konjugerte fettsyrer i mg per g fett. Data er hentet fra Chin og medarbeidere (4)

Matvare

mg CLA/g fett

Melk

3,4 – 6,4

Smør

4,7

Yoghurt

4,8

Ost

4,1 – 8,0

Lammekjøtt

5,8

Oksekjøtt

4,3

Kalvekjøtt

2,7

Kylling

0,9

Svinekjøtt

0,6

Eggeplomme

0,6

Laks

0,3

Fremstilling av syntetiske CLA-preparater

Kommersielle produkter av konjugerte linolsyrer fremstilles vanligvis ved oppvarming av solsikkeolje eller tistelolje i et basisk miljø. De fleste produkter består av de to isomerene 9-cis,11-trans og 10-trans,12-cis, men andre isomerer kan også forekomme (6). Siden dyrestudier har vist at det er 9-cis,11-trans- og 10-trans,12-cis- isomerene som er de mest bioaktive har produsentene foredlet produktene slik at disse utgjør ca. 70 – 80 % (6). I de fleste produktene forekommer fettsyrene i fri form, men i de senest utviklede produktene er de bundet som triglyserider.

På pakningen til de fleste kommersielle produkter anbefales en daglig dose på 2 – 3,4 g. Dette vil gi et tilskudd av CLA- fettsyrer på 1,6 – 2,7 g daglig. Det tilsvarer en inntaksøkning på 10 – 140 ganger i forhold til et normalt kostinntak. Korttidsstudier viser en økning av fettsyremengden i plasma på 2 – 2,5 ganger ved supplementering. Mens 9-cis,11-trans-fettsyren ser ut å lagres i lever, fettvev, beinvev og hud, ser man ikke slik lagring av 10-trans,12-cis-fettsyren. Dosene som er brukt i dyrestudier ligger igjen ca. 5 – 10 ganger over det som anbefales til mennesker.

Effekter på fettvev

Et tidlig arbeid viste at konjugerte linolsyrer reduserte fettvevet hos mus i vekst med 50 % når de fikk et fôr som inneholdt 1 vektprosent av fettsyrene i 28 – 32 dager (7). Flere bekreftende studier på mus og rotter fulgte. Derimot fant Sisk og medarbeidere at normalvektige Zucker-rotter fôret med 0,5 vektprosent CLA i fem uker fikk økt mengde fettvev (8). Videre har man sett kjønnsforskjeller i studier på gnagere, hvor hanndyr ser ut å respondere bedre på konjugerte linolsyrer enn hunndyr (9). I en supplementeringsstudie hvor hunnmus (C57BL/6J) ble fôret med 1 vektprosent CLA i åtte måneder, fant man et fullstendig bortfall av brunt fettvev, redusert leptinnivå i blod og massiv fettakkumulering i lever. I den samme studien kunne man også konstatere utvikling av insulinresistens (10).

Parizas og medarbeidere har vist at det er 10-trans,12-cis-isomeren som har størst effekt på fettvev, og at denne isomeren reduserte opptaket av fett i dyrkede adipocytter ved å hemme lipoproteinlipase og steatoyl-CoA-desaturase. Videre ble nivået av triglyserider og glyserol intracellulært redusert samtidig som glyserolfrisettingen til medium økte. Den fettreduserende effekten av de konjugerte linolsyrene har også vært tilskrevet økt apoptose i adipocytter, noe som kunne forklares ved økt produksjon av TNF-α og ukoblet protein-2 (10).

Nyere studier tyder på at konjugerte linolsyrer kan påvirke fett- og karbohydratstoffskiftet gjennom sin virkning på kjernereseptorene peroksisomprolefiratoraktivert reseptor (PPAR) (11). Fettsyrene virker som en ligand til PPAR og påvirker gentranskripsjonen i adipocytter både på en isomerspesifikk og en doseavhengig måte. 10-trans,12-cis-isomeren synes å nedregulere uttrykket og hemme aktiviteten av PPARγ, mens 9-cis,11-trans kun virker som en antagonist på PPARγ-aktiviteten (11). PPARγ samvirker med andre transkripsjonsfaktorer og fremmer adipocyttdifferensiering, insulinfølsomhet og fettlagring i adipocytter. PPARγ aktiveres av tiazolidindioner, som brukes i behandling av type 2-diabetes, mens altså 10-trans,12-cis-CLA ser ut å hemme aktiviteten.

Humanstudier og redusert fettmasse

Over 600 studier er publisert på biologiske effekter av de konjugerte linolsyrene på kroppssammensetningen, de fleste dyrestudier der det er brukt relativt høye doser. Virkningene på mennesker er fortsatt ikke avklart. Noen studier viser at et inntak av 3 – 3,4 g CLA/dag i 12 uker ikke hadde noen effekt på kroppsfett, kroppsvekt, fettfri masse eller blod-lipider i friske voksne forsøkspersoner (12 – 14). En marginal reduksjon av fettmasse og/eller fettprosent fikk man ved supplementering med 1,4 – 6,8 g CLA/dag i 7 – 13 uker hos voksne personer som trente (15), hos friske voksne (16), og hos overvektige eller obese (BMI > 30 kg/m²) voksne (17, 18). I en ny norsk studie, som er den første langtidsstudien med konjugert linolsyresupplementering, fikk 60 overvektige friske kvinner og menn 4,5 g CLA/dag i ett år i form av frie fettsyrer, 60 fikk 4,5 g CLA/dag i form av triglyserider og 60 fikk placebokapsler i form av olivenolje (19). I begge gruppene som fikk konjugerte linolsyrer, målte man en signifikant reduksjon av fettmassen på ca. 8 %. I gruppen som fikk fettsyrene i form av triglyserider, var fettmassen også signifikant redusert sammenliknet med placebogruppen. Vektreduksjon var minimal og ikke signifikant. Ingen klinisk studie har så langt greid å vise vektreduksjon hos mennesker ved inntak av konjugerte linolsyrer som kosttilskudd.

I en undersøkelse fra Nederland studerte man økning av kroppsmasse etter en treukersperiode med lavkaloridiett ved supplementering med konjugerte linolsyrer til et vanlig kosthold i 13 uker. Sammenliknet med placebo fant man en større økning av fettfri kroppsmasse i gruppen som fikk de konjugerte fettsyrene (20). Man fant ikke noen forskjeller mellom gruppene i total vektøkning eller i økningen av fettmasse. Økningen av fettfri kroppsmasse var størst i den gruppen som fikk den laveste CLA-dosen (tab 2) (12, 15 – 29).

Tabell 2  Liste over humanstudier med CLA-supplementering

Referanse

Studielengde

Antall deltakere menn/kvinner

CLA-preparat/placebo

Antropometriske resultater

Andre resultater

2000 Blankson og medarbeidere (17)

12 uker

52 deltakere. 20 menn/40 kvinner

BMI 25 – 35 kg/m²

Alder >18 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

Fire grupper med resp. 1,7 g, 3,4 g, 5,1 g og 6,8 g CLA/dag. Placebogruppen fikk 9 g olivenolje/dag

Ingen effekt på vekt eller fettfri kroppsmasse

Redusert fettmasse i gruppen som fikk 3,4 og 6,8 g CLA/dag

Ikke dose-respons

En signifikant reduksjon av plasma-HDL-kolesterolnivået i samtlige CLA-grupper

2000 Basu og medarbeidere (21)

2001 Riserus og medarbeidere (22)

4 uker

24 obese menn.

27 < BMI < 39 kg/m², og tegn på metabolsk syndrom

Alder 39 og 64 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer14 ble randomisert til behandlingsgruppen som fikk 4,2 g CLA/dag og 10 fikk olivenolje (placebo)

Ingen effekt på vekt, men man fant redusert sagittal magediameter (måles når personen ligger på en flat benk)

Man fant en signifikant nivåøkning av både 8-iso-PGF₂α og 15-oxodihydro-PGF₂α i urin ved CLA-supplementering

2000 Berven og medarbeidere (12)

12 uker

47 deltakere, 30 menn/17 kvinner

BMI 27,5 – 39,0 kg/m²

Alder > 18 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

25 deltakere fikk 4,5 g CLA/dag og 22 fikk 4,5 g olivenolje/dag (placebogruppen)

Ingen effekt på vekt, fettmasse eller fettfri kroppsmasse

Man fant ikke noen forskjeller mellom gruppene med hensyn til blod-lipidverdier, leverenzymer, elektrolytter eller hematologiske parametre

2001 Smedman og Vessby (18)

12 uker

53 friske deltakere, 27 menn/26 kvinner

BMI 19,1 – 34,5 kg/m²

Alder 23 – 63 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

26 deltakere fikk 4,2 g CLA/dag. Og 24 deltakere fikk 4,2 g olivenolje/dag (placebogruppen)

Ingen effekt på vekt, men redusert kroppsfett (3 %)

Ingen forandringer av lipoproteiner, frie fettsyrer, plasma-insulin eller blodsukker

2000 Zambell og medarbeidere (23)

2001 Benito og medarbeidere (24)

9 uker ved metabolsk avdeling

17 friske kvinner

BMI 22,9 ± 2,4 kg/m²

Alder 27,9 ± 6,0 år

CLA-produktet var en blanding av 4 isomerer

10 kvinner fikk 3,9 g CLA/uke og 7 kvinner fikk 3,9 g solsikkeolje/dag (placebogruppen)

Ingen effekt på vekt, fettfri kroppsmasse eller kroppsfett

Ingen effekt på blod-lipider

2001 Thom og medarbeidere (15)

12 uker

20 friske normalvektige og fysisk aktive kvinner

10 menn/10 kvinner

BMI < 25,0 kg/m²

Tonalin med 2 isomerformer med frie fettsyrer

Behandlingsgruppen fikk 1,8 g CLA/ dag

Pilotstudie

Ingen effekt på vekt, men redusert fettmasse

Kroppsmåling ble gjort med Nært infrarød teknikk (NIR)

2002 Riserus og medarbeidere (25)

2002 Riserus og medarbeidere (26)

12 uker

60 menn med metabolsk syndrom

BMI 27 – 39 kg/m²

Alder 35 – 65 år

Deltakerne ble randomisert til 3 grupper hvor en gruppe fikk 3,4 g Tonalin CLA/dag. En gruppe fikk 3,4 g 76 % med trans-10,cis-12-isomeren, og placebogruppen fikk 3,4 g olivenolje

Kroppsfett, midjeomfang og vekten minket, men ikke statistisk signifikant i gruppen som fikk blanding med mest trans-10,cis-12-CLA

Gruppen som hadde det høyeste trans-10,cis-12-inntaket, fikk økt insulinresistensen med 19 % og økt glykemi med 4 % og redusert HDL-kolesterol med 4 %. I den samme gruppen fant man økt konsentrasjon av 8-iso-PGF₂α og CRP i urin

2001 Mougios og medarbeidere (16)

4 uker + 4 uker

24 friske normalvektige menn 14/kvinner 10

BMI < 30 kg/m²

Alder 19 – 24 år

Konjugert linolsyreblanding med 2 isomerer som frie fettsyrer

12 deltakere ble randomisert til en gruppe som fikk 0,7 g CLA i 4 uker og 1,4 g CLA i 4 uker og 12 til placebogruppen som fikk tilsvarende mengde med soyaolje

Ingen effekt på vekt eller kroppsfett

Serum-HDL-kolesterolnivået ble redusert signifikant i CLA-gruppen, og konsentrasjonen av triglyserider og totalkolesterol ble redusert, men ikke signifikant under den første perioden

2002 Masters og medarbeidere (27)

5 dager + 5 dager

9 ammende kvinner

BMI 23,4 ± 1,0 kg/m²

Alder 31,5 ± 0,8 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

Dobbeltblind, placebokontrollert kryssstudie med 5 dager intervensjon, 7 dager uten tilskudd, 5 dager intervensjon. 1,5 g CLA eller olivenolje

Fettinnholdet i morsmelken ble signifikant redusert. Både cis-9,trans-11- og trans-11,cis-12-konsentrasjonen økte signifikant

2002  Noone og medarbeidere (28)

8 uker

51 friske deltakere, menn 18/kvinner 33

BMI < 25 kg/m²

Alder 31,6 ± 10,0 år

Deltakerne ble randomisert i 3 grupper. Den ene gruppen fikk 3 g av cis-9,trans-11/trans-10,cis-12-CLA i forholdet en til en. Den andre gruppen fikk 3 g i forholdet fire til en og placebogruppe som fikk 3 g linolsyre

Ingen effekt på vekt

En til en blandingen reduserte fastende plasma-triglyseridnivå (p < 0,005) og fire til en blandingen reduserte VLDL-kolesterolnivået (p < 0,05). Ingen andre lipidfraksjoner ble forandret

2002 Kreider og medarbeidere (29)

28 dager

23 friske menn som drev med trening

Alder 23 ± 0,8 år

Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

Deltakerne ble randomisert til en gruppe som fikk 6 g CLA/dag og til en placebogruppe

Ingen effekt på vekt, fettmasse eller fettfri masse

Ikke målt konsentrasjon av blodlipider

2003 Kamphuis og medarbeidere (20)

13 uker

56 deltakere, menn 26/kvinner 28

BMI 25 – 30 kg/m²

Alder 37,8 ± 7,7 år

Etter en lavkaloridiett i 3 uker fikk 14 personer 1,8 g Tonalin i form av triglyserider og 13 personer 3,6 g Tonalin i form av triglyserider per dag i 13 uker. Placebogruppene (13 + 14 personer) fikk olivenolje

CLA hadde ingen effekt på økningen av vekt etter lavkaloridietten, men økningen av fettfri kroppsmasse var større i CLA-gruppene. Økningen var størst i gruppen som fikk 1,8 g Tonalin

Ingen forandring i nivåene for glukose, insulin eller triglyserider

2004 Gaullier og medarbeidere (19)

1 år

180 deltakere, menn 31/kvinner 149

BMI 25 – 30 kg/m²

Alder 18 – 65 år

60 deltakere ble randomisert til gruppen som fikk 4,5 Tonalin per dag i form av frie fettsyrer og 60 deltakere til gruppen som fikk 4,5 g Tonalin per dag i form av triglyserider. Kontrollgruppen fikk kapsler med 4,5 g olivenolje per dag

Begge gruppene som fikk konjugert linolsyre, fikk signifikant redusert kropps- og fettmasse, men reduksjonen var kun signifikant for fettmassen analysert mellom gruppen som fikk konjugerte linolsyrer som triglyserider og placebogruppen

LDL-kolesterolnivået økte i gruppen som fikk preparatet i form av frie fettsyrer, mens HDL-kolesterolnivået minket i gruppen som fikk triglyseridformen. Lipoprotein(a)-konsentrasjonen økte i begge gruppene

Forskjell i resultater mellom humanstudiene og dyrestudier kan forklares slik: I humanstudiene er dosen en femdel av dosen i dyrestudiene, de fleste studier er kortidsstudier (3 md.) og man har for få forsøkspersoner. Den siste norske langtidsstudien er et unntak, men effekten må vurderes som svak.

Insulinresistens og lipidmønster

Under forhold med reduksjon av fettvev eller tilstander hvor fettlagringen er hemmet, vil konsentrasjonen av frie fettsyrer i plasma være forhøyet. Disse vil bli lagret i andre vev, for eksempel lever- og muskelvev. Lipodystrofi i forsøksdyr er positivt korrelert med insulinresistens. Ved å hemme opptak av glukose og fettsyrer i fettvev, vil 10-trans,12-cis-fettsyren kunne føre til insulinresistens og dermed hyperglykemi og hyperlipidemi. Dette er også funn både fra dyrestudier (10, 30, 31) og fra en humanstudie (26 – 32). I langtidsstudien til Gaullier og medarbeidere (19) fant man også en økning av LDL-kolesterolnivået, en reduksjon av HDL-kolesterolnivået og en økning av lipoprotein(a)-verdiene, noe som tyder på forstyrrelser i lipidomsetningen. I stedet ville man ha forventet en bedring av lipidstatus som et resultat av redusert fettmasse.

I en humanstudie fant man økt utskilling av 8-iso-PGF₂α og 15-oxo-dihydro- PGF₂α i urin som er mål på enzymatisk og ikke-enzymatisk katalysert fettoksidasjon (21). Dette tyder på at konjugerte linolsyrer kan forårsake metabolsk stress og ha proinflammatorisk effekt på mennesker.

De konjugerte fettsyrene påvirker fosterveksten

I en studie hvor man har korrelert plasma-CLA i navlestrengsblod med graviditetslengde, barnets lengde og vekt ved fødsel, fant man negative korrelasjoner med alle tre variablene og konsentrasjonen av konjugerte linolsyrer (33). Dette var en tverrsnittsstudie hvor man kun så på effekten av et vanlig kosthold. Konsentrasjonen av konjugerte linolsyrer i navlestrengsblod var dobbelt så høy som i morens blod. På bakgrunn av denne studien har man beregnet at for hver prosent som konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene øker, vil barnets vekt minke med 310 g. Man fant også at barnets lengde ved fødselen korrelerte negativt til konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene. Fordi man ikke har sett liknende effekter av 9-cis,11-trans-isomeren i dyrestudier, konkluderte forfatterne med at andre faktorer enn de konjugerte fettsyrene fra melkeprodukter og kjøtt også kunne forklare utfallet, men dette bør undersøkes nærmere (33).

De konjugerte linolsyrene påvirker melkeproduksjonen

I kyr har man sett at melkefettkonsentrasjonen går ned samtidig som konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene går opp når man supplementerer fôret med disse fettsyrene (34). Ni ammende kvinner ble inkludert i en krysset placebokontrollert studie med Tonalin og olivenolje. Konjugert linolsyresupplementering førte til en signifikant reduksjon av total fettmengde i morsmelken sammenliknet med olivenolje, og med en økning av både 9-cis,11-trans og 10-trans,12-cis-isomerkonsentrasjonen i melken (27). Dosen var kun to kapsler Tonalin per dag, hvilket tilsvarer 1,1 g CLA/dag.

Konklusjon

Det foreligger få humanstudier som kan danne bakgrunn for å vurdere ønskede effekter eller fravær av uheldige effekter av konjugerte linolsyrer. Ingen supplementeringsstudie med konjugerte linolsyrer kan påvise en vektreduserende effekt hos mennesker. Noen studier kan tyde på en marginal fettvevsreduserende effekt, men da ser man også uønskede metabolske forandringer som reduksjon av HDL-kolesterolnivået, økt insulinresistens og økt fettperoksidasjon målt ved 8-iso-PGF₂α og 15-oxo-dihydro-PGF₂α i urin. Målgruppen for supplementering med konjugerte linolsyrer er blant annet de med BMI > 30 kg/m², hvor mange i utgangspunktet har insulinresistens, og de med diabetes type 2 hvor 75 – 80 % har insulinresistens. Supplementering med konjugerte linolsyrer vil da kunne medføre økt risiko for en forverret metabolsk status.

Dokumentasjonen tyder foreløpig på at konjugerte linolsyrer kan ha uheldige virkninger hos individer med metabolsk syndrom, og i tillegg være negativt for barnet under graviditeten og i ammeperioden.

Anbefalte artikler