Kan konjugerte linolsyrer i CLA-produkter løse overvektsproblemer?

Oversiktsartikkel
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Abstract
    Bakgrunn.

    Bakgrunn.

    Kosttilskudd med konjugerte linolsyrer (CLA) blir markedsført både som slankemiddel og som veien til å bedre balansen mellom kroppens fettmasse og muskelmasse. Hvilke holdepunkter har man for slike påstander, og er dette kosttilskuddet helt ufarlig og uten bivirkninger?

    Materiale og metode.

    Materiale og metode.

    Det er foretatt en gjennomgang av relevant litteratur.

    Resultat.

    Resultat.

    Konjugerte linolsyrer er vist å kunne redusere fettmassen og øke muskelmassen i mus og rotter, men resultater fra 13 randomiserte og placebokontrollerte humanstudier gir få holdepunkter for samme effekt hos mennesker. Imidlertid gir resultater fra både musestudier og humanstudier stadig sterkere grunn til å anta at den konjugerte linolsyreisomeren, 10-trans,12-cis, påvirker karbohydrat- og lipidmetabolismen negativt ved å gi økt insulinresistens, hyperlipidemi og lipodystrofi. Dette som et resultat av at denne isomeren både kan redusere uttrykket av kjernereseptoren PPARγ og virke som en PPARγ-antagonist i adipocytter. Kosttilskudd med konjugerte linolsyrer til ammende kvinner reduserer fettmengden i brystmelken, noe som er uheldig for barnet. Det er også vist at konsentrasjonen av 9-cis,11-trans-isomeren i navlestrengsblod korrelerer negativt både med svangerskapslengde og med barnets vekt og lengde ved fødsel.

    Fortolkning.

    Fortolkning.

    Selv om man finner redusert kropps- og fettmasse av konjugerte linolsyrer i dyrestudier, er slike effekter hos mennesker i beste fall svake. Det er ikke avklart om konjugerte linolsyrer forverrer tilstanden ved metabolsk syndrom, men så vel dyrestudier som humanstudier kan indikere dette.

    Abstract

    Background.

    CLA (conjugated linoleic acid) supplements are advertised as a way to reduce weight and to obtain a «better balance between fat and muscle». What evidence is there for these health claims, and is CLA supplementation safe and without adverse effects?

    Material and methods.

    This review is based on peer-reviewed scientific publications.

    Results.

    Large doses of CLA supplements in rodents reduce fat mass and increases muscle mass, but the results from 13 randomised, placebo-controlled clinical studies do not support these findings with regard to humans. However, results from both animal and human studies indicate that the CLA isomer 10-trans,12-cis may have a negative impact on carbohydrate and lipid metabolism by inducing insulin resistance and hyperlipidaemia.

    Studies of CLA supplementation to lactating women have revealed lower fat content in their milk. Furthermore, the cordial blood concentration of CLA in women has been shown to correlate negatively with both gestational length and birth weight.

    Conclusion.

    Even if reduced weight and fat mass has been observed in animal models following CLA supplementation, the basis is, at best, weak for such claims in humans. Provided that the fat mass reducing effect of CLA is mediated through PPARγ, this may result in adverse metabolic effects.

    Artikkel

    I reklamen for produkter med konjugerte linolsyrer (CLA) blir vi lovet vektreduksjon og en «bedre balanse mellom fett og muskel». Interessen for disse produktene kommer opprinnelig fra Michael Parizas som i 1987 viste at slike fettsyrer fra grillet oksekjøtt hemmet kjemisk indusert mutagenitet og svulstdanning i hud hos mus (1). I det videre arbeidet fant man i tillegg at fettsyrene påvirket immunapparatet, hadde antiarteriosklerotiske effekter, kunne påvirke matinntak og vekst, og påvirket kroppssammensetningen i forsøksdyr (2). Liknende overbevisende resultater har man ikke fra humanstudier, heller ikke når det gjelder kroppssammensetning. Dette viser at resultater fra dyrestudier ikke alltid kan overføres til mennesker.

    I tillegg til aktiv markedsføring for de antatte positive effektene av de konjugerte linolsyrene, hevdes det at disse fettsyrene ikke har noen uheldige helseeffekter. Nye funn av virkningen på karbohydrat- og fettmetabolismen og de biokjemiske virkningsmekanismene til fettsyrene gir imidlertid grunn til bekymring, spesielt for dem med metabolsk syndrom.

    Salget og utbudet av CLA-produkter er høyt i Norge. Bransjerådet for Naturmidler opplyser at forbrukerverdien av CLA-produkter var 80 millioner fra juli 2001 til og med juni 2002. Dokumentasjonen for å påstå at konjugerte linolsyrer fører til vektreduksjon, bedring av balansen mellom fettmasse og muskelmasse og at produktet ikke har noen bivirkninger blir diskutert i denne artikkelen

    Hva er konjugerte linolsyrer?

    Hva er konjugerte linolsyrer?

    Konjugerte linolsyrer er fettsyreisomerer av linolsyre (C18:2) med to dobbeltbindinger atskilt med en enkeltbinding og ikke med to, som i linolsyre. I tillegg til ulik plassering av dobbeltbindingene i fettsyrekjeden kan fettsyren ha ulike geometriske former på grunn av cistransisomeri (fig 1). 16 ulike isomerer er mulig, men kun 9-cis,11-trans-isomeren (rumensyre) forekommer naturlig i større mengder. Biosyntese av konjugerte fettsyrer skjer i vommen hos drøvtyggere ved en bakteriell enzymatisk gjæringsprosess av linolsyre. I melkefett utgjør de konjugerte linolsyrene ca. 0,7 % av total fettmengde.

    Hos mennesker har man ikke sett noen egenproduksjon av de konjugerte fettsyrene (3), men studier med vaccensyre (C18:1) i kosten viser at det kan skje en konvertering til 9-cis,11-trans-isomeren.

    Den meste av konjugerte linolsyrer i vårt kosthold kommer fra melk og meieriprodukter, og man finner en positiv korrelasjon mellom mengden i humant fettvev og fettinntak fra melk. Kjøtt og fett fra drøvtyggere bidrar også med konjugerte linolsyrer, og små mengder forekommer også i andre fettrike matvarer (tab 1) (4). På et normalt norsk kosthold er inntaket av konjugerte linolsyrer beregnet å ligge mellom 20 og 170 mg/dag. Serumnivået hos mennesker er i størrelsesorden 20 – 70 µmol/l, hvorav 9-cis,11-trans-isomeren utgjør omtrent 80 % og 10-trans,12-cis-isomeren 10 % (5).

    Tabell 1

    Innhold av konjugerte fettsyrer i mg per g fett. Data er hentet fra Chin og medarbeidere (4)

    Matvare

    mg CLA/g fett

    Melk

    3,4 – 6,4

    Smør

    4,7

    Yoghurt

    4,8

    Ost

    4,1 – 8,0

    Lammekjøtt

    5,8

    Oksekjøtt

    4,3

    Kalvekjøtt

    2,7

    Kylling

    0,9

    Svinekjøtt

    0,6

    Eggeplomme

    0,6

    Laks

    0,3

    Fremstilling av syntetiske CLA-preparater

    Fremstilling av syntetiske CLA-preparater

    Kommersielle produkter av konjugerte linolsyrer fremstilles vanligvis ved oppvarming av solsikkeolje eller tistelolje i et basisk miljø. De fleste produkter består av de to isomerene 9-cis,11-trans og 10-trans,12-cis, men andre isomerer kan også forekomme (6). Siden dyrestudier har vist at det er 9-cis,11-trans- og 10-trans,12-cis- isomerene som er de mest bioaktive har produsentene foredlet produktene slik at disse utgjør ca. 70 – 80 % (6). I de fleste produktene forekommer fettsyrene i fri form, men i de senest utviklede produktene er de bundet som triglyserider.

    På pakningen til de fleste kommersielle produkter anbefales en daglig dose på 2 – 3,4 g. Dette vil gi et tilskudd av CLA- fettsyrer på 1,6 – 2,7 g daglig. Det tilsvarer en inntaksøkning på 10 – 140 ganger i forhold til et normalt kostinntak. Korttidsstudier viser en økning av fettsyremengden i plasma på 2 – 2,5 ganger ved supplementering. Mens 9-cis,11-trans-fettsyren ser ut å lagres i lever, fettvev, beinvev og hud, ser man ikke slik lagring av 10-trans,12-cis-fettsyren. Dosene som er brukt i dyrestudier ligger igjen ca. 5 – 10 ganger over det som anbefales til mennesker.

    Effekter på fettvev

    Effekter på fettvev

    Et tidlig arbeid viste at konjugerte linolsyrer reduserte fettvevet hos mus i vekst med 50 % når de fikk et fôr som inneholdt 1 vektprosent av fettsyrene i 28 – 32 dager (7). Flere bekreftende studier på mus og rotter fulgte. Derimot fant Sisk og medarbeidere at normalvektige Zucker-rotter fôret med 0,5 vektprosent CLA i fem uker fikk økt mengde fettvev (8). Videre har man sett kjønnsforskjeller i studier på gnagere, hvor hanndyr ser ut å respondere bedre på konjugerte linolsyrer enn hunndyr (9). I en supplementeringsstudie hvor hunnmus (C57BL/6J) ble fôret med 1 vektprosent CLA i åtte måneder, fant man et fullstendig bortfall av brunt fettvev, redusert leptinnivå i blod og massiv fettakkumulering i lever. I den samme studien kunne man også konstatere utvikling av insulinresistens (10).

    Parizas og medarbeidere har vist at det er 10-trans,12-cis-isomeren som har størst effekt på fettvev, og at denne isomeren reduserte opptaket av fett i dyrkede adipocytter ved å hemme lipoproteinlipase og steatoyl-CoA-desaturase. Videre ble nivået av triglyserider og glyserol intracellulært redusert samtidig som glyserolfrisettingen til medium økte. Den fettreduserende effekten av de konjugerte linolsyrene har også vært tilskrevet økt apoptose i adipocytter, noe som kunne forklares ved økt produksjon av TNF-α og ukoblet protein-2 (10).

    Nyere studier tyder på at konjugerte linolsyrer kan påvirke fett- og karbohydratstoffskiftet gjennom sin virkning på kjernereseptorene peroksisomprolefiratoraktivert reseptor (PPAR) (11). Fettsyrene virker som en ligand til PPAR og påvirker gentranskripsjonen i adipocytter både på en isomerspesifikk og en doseavhengig måte. 10-trans,12-cis-isomeren synes å nedregulere uttrykket og hemme aktiviteten av PPARγ, mens 9-cis,11-trans kun virker som en antagonist på PPARγ-aktiviteten (11). PPARγ samvirker med andre transkripsjonsfaktorer og fremmer adipocyttdifferensiering, insulinfølsomhet og fettlagring i adipocytter. PPARγ aktiveres av tiazolidindioner, som brukes i behandling av type 2-diabetes, mens altså 10-trans,12-cis-CLA ser ut å hemme aktiviteten.

    Humanstudier og redusert fettmasse

    Humanstudier og redusert fettmasse

    Over 600 studier er publisert på biologiske effekter av de konjugerte linolsyrene på kroppssammensetningen, de fleste dyrestudier der det er brukt relativt høye doser. Virkningene på mennesker er fortsatt ikke avklart. Noen studier viser at et inntak av 3 – 3,4 g CLA/dag i 12 uker ikke hadde noen effekt på kroppsfett, kroppsvekt, fettfri masse eller blod-lipider i friske voksne forsøkspersoner (12) – (14). En marginal reduksjon av fettmasse og/eller fettprosent fikk man ved supplementering med 1,4 – 6,8 g CLA/dag i 7 – 13 uker hos voksne personer som trente (15), hos friske voksne (16), og hos overvektige eller obese (BMI > 30 kg/m²) voksne (17, 18). I en ny norsk studie, som er den første langtidsstudien med konjugert linolsyresupplementering, fikk 60 overvektige friske kvinner og menn 4,5 g CLA/dag i ett år i form av frie fettsyrer, 60 fikk 4,5 g CLA/dag i form av triglyserider og 60 fikk placebokapsler i form av olivenolje (19). I begge gruppene som fikk konjugerte linolsyrer, målte man en signifikant reduksjon av fettmassen på ca. 8 %. I gruppen som fikk fettsyrene i form av triglyserider, var fettmassen også signifikant redusert sammenliknet med placebogruppen. Vektreduksjon var minimal og ikke signifikant. Ingen klinisk studie har så langt greid å vise vektreduksjon hos mennesker ved inntak av konjugerte linolsyrer som kosttilskudd.

    I en undersøkelse fra Nederland studerte man økning av kroppsmasse etter en treukersperiode med lavkaloridiett ved supplementering med konjugerte linolsyrer til et vanlig kosthold i 13 uker. Sammenliknet med placebo fant man en større økning av fettfri kroppsmasse i gruppen som fikk de konjugerte fettsyrene (20). Man fant ikke noen forskjeller mellom gruppene i total vektøkning eller i økningen av fettmasse. Økningen av fettfri kroppsmasse var størst i den gruppen som fikk den laveste CLA-dosen (tab 2) (12, 15) – (29).

    Tabell 2

    Liste over humanstudier med CLA-supplementering

    Referanse

    Studielengde

    Antall deltakere menn/kvinner

    CLA-preparat/placebo

    Antropometriske resultater

    Andre resultater

    2000 Blankson og medarbeidere (17)

    12 uker

    52 deltakere. 20 menn/40 kvinner

    BMI 25 – 35 kg/m²

    Alder >18 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

    Fire grupper med resp. 1,7 g, 3,4 g, 5,1 g og 6,8 g CLA/dag. Placebogruppen fikk 9 g olivenolje/dag

    Ingen effekt på vekt eller fettfri kroppsmasse

    Redusert fettmasse i gruppen som fikk 3,4 og 6,8 g CLA/dag

    Ikke dose-respons

    En signifikant reduksjon av plasma-HDL-kolesterolnivået i samtlige CLA-grupper

    2000 Basu og medarbeidere (21)

    2001 Riserus og medarbeidere (22)

    4 uker

    24 obese menn.

    27 < BMI < 39 kg/m², og tegn på metabolsk syndrom

    Alder 39 og 64 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer14 ble randomisert til behandlingsgruppen som fikk 4,2 g CLA/dag og 10 fikk olivenolje (placebo)

    Ingen effekt på vekt, men man fant redusert sagittal magediameter (måles når personen ligger på en flat benk)

    Man fant en signifikant nivåøkning av både 8-iso-PGF₂α og 15-oxodihydro-PGF₂α i urin ved CLA-supplementering

    2000 Berven og medarbeidere (12)

    12 uker

    47 deltakere, 30 menn/17 kvinner

    BMI 27,5 – 39,0 kg/m²

    Alder > 18 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

    25 deltakere fikk 4,5 g CLA/dag og 22 fikk 4,5 g olivenolje/dag (placebogruppen)

    Ingen effekt på vekt, fettmasse eller fettfri kroppsmasse

    Man fant ikke noen forskjeller mellom gruppene med hensyn til blod-lipidverdier, leverenzymer, elektrolytter eller hematologiske parametre

    2001 Smedman og Vessby (18)

    12 uker

    53 friske deltakere, 27 menn/26 kvinner

    BMI 19,1 – 34,5 kg/m²

    Alder 23 – 63 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

    26 deltakere fikk 4,2 g CLA/dag. Og 24 deltakere fikk 4,2 g olivenolje/dag (placebogruppen)

    Ingen effekt på vekt, men redusert kroppsfett (3 %)

    Ingen forandringer av lipoproteiner, frie fettsyrer, plasma-insulin eller blodsukker

    2000 Zambell og medarbeidere (23)

    2001 Benito og medarbeidere (24)

    9 uker ved metabolsk avdeling

    17 friske kvinner

    BMI 22,9 ± 2,4 kg/m²

    Alder 27,9 ± 6,0 år

    CLA-produktet var en blanding av 4 isomerer

    10 kvinner fikk 3,9 g CLA/uke og 7 kvinner fikk 3,9 g solsikkeolje/dag (placebogruppen)

    Ingen effekt på vekt, fettfri kroppsmasse eller kroppsfett

    Ingen effekt på blod-lipider

    2001 Thom og medarbeidere (15)

    12 uker

    20 friske normalvektige og fysisk aktive kvinner

    10 menn/10 kvinner

    BMI < 25,0 kg/m²

    Tonalin med 2 isomerformer med frie fettsyrer

    Behandlingsgruppen fikk 1,8 g CLA/ dag

    Pilotstudie

    Ingen effekt på vekt, men redusert fettmasse

    Kroppsmåling ble gjort med Nært infrarød teknikk (NIR)

    2002 Riserus og medarbeidere (25)

    2002 Riserus og medarbeidere (26)

    12 uker

    60 menn med metabolsk syndrom

    BMI 27 – 39 kg/m²

    Alder 35 – 65 år

    Deltakerne ble randomisert til 3 grupper hvor en gruppe fikk 3,4 g Tonalin CLA/dag. En gruppe fikk 3,4 g 76 % med trans-10,cis-12-isomeren, og placebogruppen fikk 3,4 g olivenolje

    Kroppsfett, midjeomfang og vekten minket, men ikke statistisk signifikant i gruppen som fikk blanding med mest trans-10,cis-12-CLA

    Gruppen som hadde det høyeste trans-10,cis-12-inntaket, fikk økt insulinresistensen med 19 % og økt glykemi med 4 % og redusert HDL-kolesterol med 4 %. I den samme gruppen fant man økt konsentrasjon av 8-iso-PGF₂α og CRP i urin

    2001 Mougios og medarbeidere (16)

    4 uker + 4 uker

    24 friske normalvektige menn 14/kvinner 10

    BMI < 30 kg/m²

    Alder 19 – 24 år

    Konjugert linolsyreblanding med 2 isomerer som frie fettsyrer

    12 deltakere ble randomisert til en gruppe som fikk 0,7 g CLA i 4 uker og 1,4 g CLA i 4 uker og 12 til placebogruppen som fikk tilsvarende mengde med soyaolje

    Ingen effekt på vekt eller kroppsfett

    Serum-HDL-kolesterolnivået ble redusert signifikant i CLA-gruppen, og konsentrasjonen av triglyserider og totalkolesterol ble redusert, men ikke signifikant under den første perioden

    2002 Masters og medarbeidere (27)

    5 dager + 5 dager

    9 ammende kvinner

    BMI 23,4 ± 1,0 kg/m²

    Alder 31,5 ± 0,8 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

    Dobbeltblind, placebokontrollert kryssstudie med 5 dager intervensjon, 7 dager uten tilskudd, 5 dager intervensjon. 1,5 g CLA eller olivenolje

    Fettinnholdet i morsmelken ble signifikant redusert. Både cis-9,trans-11- og trans-11,cis-12-konsentrasjonen økte signifikant

    2002  Noone og medarbeidere (28)

    8 uker

    51 friske deltakere, menn 18/kvinner 33

    BMI < 25 kg/m²

    Alder 31,6 ± 10,0 år

    Deltakerne ble randomisert i 3 grupper. Den ene gruppen fikk 3 g av cis-9,trans-11/trans-10,cis-12-CLA i forholdet en til en. Den andre gruppen fikk 3 g i forholdet fire til en og placebogruppe som fikk 3 g linolsyre

    Ingen effekt på vekt

    En til en blandingen reduserte fastende plasma-triglyseridnivå (p < 0,005) og fire til en blandingen reduserte VLDL-kolesterolnivået (p < 0,05). Ingen andre lipidfraksjoner ble forandret

    2002 Kreider og medarbeidere (29)

    28 dager

    23 friske menn som drev med trening

    Alder 23 ± 0,8 år

    Tonalin med 2 isomerer som frie fettsyrer

    Deltakerne ble randomisert til en gruppe som fikk 6 g CLA/dag og til en placebogruppe

    Ingen effekt på vekt, fettmasse eller fettfri masse

    Ikke målt konsentrasjon av blodlipider

    2003 Kamphuis og medarbeidere (20)

    13 uker

    56 deltakere, menn 26/kvinner 28

    BMI 25 – 30 kg/m²

    Alder 37,8 ± 7,7 år

    Etter en lavkaloridiett i 3 uker fikk 14 personer 1,8 g Tonalin i form av triglyserider og 13 personer 3,6 g Tonalin i form av triglyserider per dag i 13 uker. Placebogruppene (13 + 14 personer) fikk olivenolje

    CLA hadde ingen effekt på økningen av vekt etter lavkaloridietten, men økningen av fettfri kroppsmasse var større i CLA-gruppene. Økningen var størst i gruppen som fikk 1,8 g Tonalin

    Ingen forandring i nivåene for glukose, insulin eller triglyserider

    2004 Gaullier og medarbeidere (19)

    1 år

    180 deltakere, menn 31/kvinner 149

    BMI 25 – 30 kg/m²

    Alder 18 – 65 år

    60 deltakere ble randomisert til gruppen som fikk 4,5 Tonalin per dag i form av frie fettsyrer og 60 deltakere til gruppen som fikk 4,5 g Tonalin per dag i form av triglyserider. Kontrollgruppen fikk kapsler med 4,5 g olivenolje per dag

    Begge gruppene som fikk konjugert linolsyre, fikk signifikant redusert kropps- og fettmasse, men reduksjonen var kun signifikant for fettmassen analysert mellom gruppen som fikk konjugerte linolsyrer som triglyserider og placebogruppen

    LDL-kolesterolnivået økte i gruppen som fikk preparatet i form av frie fettsyrer, mens HDL-kolesterolnivået minket i gruppen som fikk triglyseridformen. Lipoprotein(a)-konsentrasjonen økte i begge gruppene

    Forskjell i resultater mellom humanstudiene og dyrestudier kan forklares slik: I humanstudiene er dosen en femdel av dosen i dyrestudiene, de fleste studier er kortidsstudier (3 md.) og man har for få forsøkspersoner. Den siste norske langtidsstudien er et unntak, men effekten må vurderes som svak.

    Insulinresistens og lipidmønster

    Insulinresistens og lipidmønster

    Under forhold med reduksjon av fettvev eller tilstander hvor fettlagringen er hemmet, vil konsentrasjonen av frie fettsyrer i plasma være forhøyet. Disse vil bli lagret i andre vev, for eksempel lever- og muskelvev. Lipodystrofi i forsøksdyr er positivt korrelert med insulinresistens. Ved å hemme opptak av glukose og fettsyrer i fettvev, vil 10-trans,12-cis-fettsyren kunne føre til insulinresistens og dermed hyperglykemi og hyperlipidemi. Dette er også funn både fra dyrestudier (10, 30, 31) og fra en humanstudie (26) – (32). I langtidsstudien til Gaullier og medarbeidere (19) fant man også en økning av LDL-kolesterolnivået, en reduksjon av HDL-kolesterolnivået og en økning av lipoprotein(a)-verdiene, noe som tyder på forstyrrelser i lipidomsetningen. I stedet ville man ha forventet en bedring av lipidstatus som et resultat av redusert fettmasse.

    I en humanstudie fant man økt utskilling av 8-iso-PGF₂α og 15-oxo-dihydro- PGF₂α i urin som er mål på enzymatisk og ikke-enzymatisk katalysert fettoksidasjon (21). Dette tyder på at konjugerte linolsyrer kan forårsake metabolsk stress og ha proinflammatorisk effekt på mennesker.

    De konjugerte fettsyrene påvirker fosterveksten

    De konjugerte fettsyrene påvirker fosterveksten

    I en studie hvor man har korrelert plasma-CLA i navlestrengsblod med graviditetslengde, barnets lengde og vekt ved fødsel, fant man negative korrelasjoner med alle tre variablene og konsentrasjonen av konjugerte linolsyrer (33). Dette var en tverrsnittsstudie hvor man kun så på effekten av et vanlig kosthold. Konsentrasjonen av konjugerte linolsyrer i navlestrengsblod var dobbelt så høy som i morens blod. På bakgrunn av denne studien har man beregnet at for hver prosent som konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene øker, vil barnets vekt minke med 310 g. Man fant også at barnets lengde ved fødselen korrelerte negativt til konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene. Fordi man ikke har sett liknende effekter av 9-cis,11-trans-isomeren i dyrestudier, konkluderte forfatterne med at andre faktorer enn de konjugerte fettsyrene fra melkeprodukter og kjøtt også kunne forklare utfallet, men dette bør undersøkes nærmere (33).

    De konjugerte linolsyrene påvirker melkeproduksjonen

    De konjugerte linolsyrene påvirker melkeproduksjonen

    I kyr har man sett at melkefettkonsentrasjonen går ned samtidig som konsentrasjonen av de konjugerte linolsyrene går opp når man supplementerer fôret med disse fettsyrene (34). Ni ammende kvinner ble inkludert i en krysset placebokontrollert studie med Tonalin og olivenolje. Konjugert linolsyresupplementering førte til en signifikant reduksjon av total fettmengde i morsmelken sammenliknet med olivenolje, og med en økning av både 9-cis,11-trans og 10-trans,12-cis-isomerkonsentrasjonen i melken (27). Dosen var kun to kapsler Tonalin per dag, hvilket tilsvarer 1,1 g CLA/dag.

    Konklusjon

    Konklusjon

    Det foreligger få humanstudier som kan danne bakgrunn for å vurdere ønskede effekter eller fravær av uheldige effekter av konjugerte linolsyrer. Ingen supplementeringsstudie med konjugerte linolsyrer kan påvise en vektreduserende effekt hos mennesker. Noen studier kan tyde på en marginal fettvevsreduserende effekt, men da ser man også uønskede metabolske forandringer som reduksjon av HDL-kolesterolnivået, økt insulinresistens og økt fettperoksidasjon målt ved 8-iso-PGF₂α og 15-oxo-dihydro-PGF₂α i urin. Målgruppen for supplementering med konjugerte linolsyrer er blant annet de med BMI > 30 kg/m², hvor mange i utgangspunktet har insulinresistens, og de med diabetes type 2 hvor 75 – 80 % har insulinresistens. Supplementering med konjugerte linolsyrer vil da kunne medføre økt risiko for en forverret metabolsk status.

    Dokumentasjonen tyder foreløpig på at konjugerte linolsyrer kan ha uheldige virkninger hos individer med metabolsk syndrom, og i tillegg være negativt for barnet under graviditeten og i ammeperioden.

    Oppgitte interessekonflikter: Ingen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media