Økt forekomst av astma hos voksne

Jan Brøgger Om forfatteren

Det har vært en utbredt oppfatning at antall tilfeller av astma har økt, særlig hos barn. Men endringer i forekomsten av astma hos voksne har vært lite undersøkt. Formålet med avhandlingen var å belyse endringer i forekomsten av astma hos voksne i Oslo fra 1972 til 1998. Et tilfeldig utvalg på 20 000 personer i alderen 17 – 70 år ble undersøkt med spørreskjema i 1972 og et nytt utvalg ble undersøkt i 1998.

Et sentralt funn i avhandlingen er en stor økning i prevalens av astmadiagnosen, fra 3,4 % til 9,3 %. Økningen var størst hos kvinner og dem under 30 år, men var til stede helt til ca. 70 år. Mens det i 1972 var en tydelig kjønnsforskjell i astmaforekomst, er denne forskjellen nå mye mindre. Den negative effekten av røyking, målt ved pakkeår, var ikke forandret fra 1972 til 1998.

Endringer i forekomst av astmadiagnose kan avhenge av tilgang til leger og av diagnosepraksis. Man undersøkte derfor også antallet symptomer som et mål på symptombyrde. Det var en økning i symptombyrde som sammenfalt med økningen i astma. Man fant at mesteparten av økningen i symptomer kom hos dem uten astmadiagnose. Det kan tyde på at det har vært en liten forskyvning av hele befolkningens «obstruktivitet», som har ført til at en relativt større andel sårbare mennesker er blitt skjøvet over en grense som vi i dag kaller astma. For samme antall symptomer fikk man lettere astmadiagnose i 1998 enn i 1972. Dette kan tyde på at terskelen for å få astmadiagnose også er noe senket.

Det er også påvist en viktig metodefeil i en del tidligere studier av økningen i astma. Disse studiene laget rekonstruerte kohortstudier ved å gjøre en tverrsnittsstudie. I tverrsnittsstudien spurte man om når personene med astma fikk astma, og kunne så rekonstruere trender i astmainsidens. En slik studie fra Hordaland i 1998 ble sammenliknet med en kohortstudie i Hordaland fra 1985 til 1998. Sammenlikningen viser at en rekonstruert kohortstudie gir helt motsatte konklusjoner enn en gullstandard prospektiv kohortstudie.

Man undersøkte også mulige feilkilder fra flere forhold. Man fant få tegn til effekter av lav svarprosent, bortsett fra at røykere svarer sent. En systematisk oversikt over andre studier gav lite empirisk grunnlag for en stor ikke-responseffekt. Det var heller ingen store forskjeller mellom telefonintervjuer og intervjuer via post. En test av to forskjellige spørreskjemaer viste at ordlyden i spørreskjemaet kan ha stor betydning i måling av forekomst. Det er viktig at trendstudier av sykdom basert på spørreskjema bruker nøyaktig samme ordlyd.

Avhandlingens tittel

Long term trends in asthma in Oslo, Norway: survey methods, symptoms and diagnosis

Utgår fra

Seksjon for lungemedisin

Institutt for indremedisin

Disputas 4.5. 2004

Universitetet i Bergen

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler