Å snakke med døende om døden

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Å snakke om døden med pasienter som snart skal dø, er ikke stressende eller skadelig, viser ny amerikansk studie.

Mange tror at det er uheldig å snakke om døden med mennesker med kort forventet levetid. Amerikanske forskere intervjuet nesten 1 000 pasienter og deres pårørende om dette. Pasientene hadde ≤ seks måneder forventet levetid (1). De ble intervjuet om bl.a. symptomer, livssituasjon, leveutsikter og reaksjoner på intervjuet.

Ca. 89 % av både pasienter og pårørende rapporterte at intervjuet hadde vært lite eller ikke stressende og mer enn halvparten at intervjuet hadde vært til nytte. Pasienter som hadde smerter eller som fant mindre personlig mening mot slutten av livet, hadde større sannsynlighet for å rapportere stress etter intervjuet. Mennesker fra etniske minoriteter, personer som var engstelige, religiøse eller hadde en indre ro rapporterte i større grad intervjuet som en hjelp.

– Funnene passer godt med tidligere erfaringer. De fleste pasientene uttrykker at slik forskning er meningsfull og nyttig. Forfatterne trekker frem dette som et sentralt funn, særlig overfor etiske komiteer, som bør føre positivt bevis for at slik forskning er til skade for pasientene og ikke basere antakelser om skadevirkninger på fordomsfullt skjønn, sier overlege Jon Håvard Loge ved Kompetansesenter for lindrende behandling, Ullevål universitetssykehus.

– Studien minner oss også om at antakelser om skadelige intervjuer ofte reflekterer fordommer mer enn pasientenes erfaringer. Men i denne studien var spørsmålene om de «ladede» temaene del av en bred kartlegging av pasientenes situasjon. Hva som er skadelig eller belastende er kanskje vel så mye bestemt av sammenhengen og måten temaene blir belyst på, som av temaene i seg selv, sier Loge.

Anbefalte artikler