Høyere helseutgifter i Norge

USA har de klart høyeste helseutgiftene blant OECD-landene, målt som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Helseutgiftene i Norge har økt fra 7,7 % av BNP i 2000 til 9,1 % i 2003. Dermed ligger Norge på linje med de øvrige nordiske landene. Tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) viser at Norge og Finland i 2001 hadde de laveste helseutgiftene i Norden, regnet i prosent av BNP (1,2).

Den sterke veksten fra 2000 til 2003 er trolig i en viss grad av registreringsmessig eller teknisk art. Tallene for 1998 og 1999 var nemlig 8,5 % av BNP. Det virker lite troverdig at de faktiske helseutgiftene for fire år siden skulle være redusert til 7,7 % av BNP, for deretter å øke så kraftig som til 9,1 % i fjor. OECD Health Data 2004 angir kun tall for 2003 for Italia og Norge (2). For Norge er det økning fra 8,7 % i 2002 til 9,1 % i 2003.

Norge har de tredje høyeste totale utgiftene til helse per innbygger, når utgiftene er omregnet til amerikanske dollar og det er korrigert for forskjeller i kjøpekraft. USA og Sveits ligger her henholdsvis 71 % og 12 % høyere enn Norge. Uten denne korrigeringen ville Norge ha kommet høyere ut pga. det høye pris- og kostnadsnivået. De høye helseutgiftene per innbygger henger sammen med at BNP per innbygger er høyt i Norge.

Tallene inkluderer både private og offentlige helseutgifter. Andelen offentlige utgifter av de totale helseutgiftene er lavest i USA og Mexico med bare 44,9 %, mens den i Norge er 85,3 % i 2002 og 85,5 % i 2003. Finland har den laveste offentlige andelen av de totale helseutgiftene av de nordiske landene, med bare 75,7 %.