Ny vaksinestrategi mot kreft hos mus

Jens Bjørheim Om forfatteren
Artikkel

En rekke kreft- og vevsspesifikke peptider er brukt ved vaksinasjon mot føflekkreft hos mus. En ny strategi viderefører dette prinsippet.

De muterte proteinene kreftceller produserer, er potensielt immunogene siden de er kroppsfremmede. Mange av mutasjonene er individuelle, noe som gjør det vanskelig å designe kliniske utprøvninger. Som en mellomløsning har man i mange tilfeller benyttet melanocyttspesifikke antigener som melanomvaksiner.

I en studie fra USA ble mus med føflekkreft behandlet med et melanocyttspesifikt plasmid (1). Deretter ble musene behandlet med ganciklovir og varmesjokkprotein-70. Dette førte til destruksjon av melanocytter og dermed frigjøring av antigener fra disse cellene. T-cellemediert immunitet mot antigenene fra melanocyttene ble etablert, og melanomceller ble drept uten observerbare bivirkninger for dyrene.

– Denne typen strategi har i flere år vært benyttet av forskningsmiljøer som arbeider med kreftvaksiner. Effekten av tumorinfiltrerende T-celler som var blitt ekspandert ex vivo, og så gitt tilbake til pasientene som terapi, er i stor grad basert på tilstedeværelsen av T-celler spesifikke for peptider som stammer fra proteiner i melaninsynteseveien. Prinsippet kunne tas videre som vaksiner etter at peptidene ble karakterisert, sier seniorforsker Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet.

– Beskyttelsen var kortvarig. Dette skyldes at regulatoriske T-celler ble dannet, tok over og skrudde av den potensielt farlige autoimmune responsen. For å oppnå varig effekt måtte disse regulatoriske cellene fjernes.

Å benytte autoimmunitet for å oppnå tumorimmunitet kan være en farlig balansegang. Det er ikke uproblematisk å definere enkelte vev eller organer som unødvendige, selv om dette hyppig gjøres i en situasjon der alternativet er å dø av kreft. Mye arbeid gjenstår før en tilsvarende studie kan utføres på mennesker med kreft, sier Gaudernack.

Anbefalte artikler