Markør for krybbedød

Petter Gjersvik Om forfatteren
Artikkel

Forhøyet konsentrasjon av alfaføtoprotein hos mor under svangerskapets 2. trimester øker risikoen for plutselig uventet spedbarnsdød.

Forhøyede verdier av alfaføtoprotein i 2. trimester er tegn på placental dysfunksjon og en sterk prediktor for uforklart dødfødsel. En eventuell sammenheng med plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød) er tidligere ikke undersøkt i store studier.

I en registerbasert studie i Skottland ble det identifisert 114 tilfeller av plutselig uventet spedbarnsdød blant om lag 210 000 barn (1). Med barna der mødrene hadde hatt lave verdier av serumalfaføtoprotein under svangerskapets 2. trimester (laveste kvintil) som referanse, var oddsratio for senere plutselig uventet spedbarnsdød henholdsvis 1,7, 1,8, 2,5 og 2,8 (p for trend = 0,001) for barn der mødrene hadde høyere verdier av serumalfaføtoprotein under svangerskapet (2. til 5. kvintil).

– Selv om assosiasjonen mellom alfaføtoprotein i 2. trimester og risikoen for plutselig uventet spedbarnsdød delvis er knyttet til redusert fostervekst og for tidlig fødsel, viste denne studien at effekten persisterte uavhengig av fødselsvekt og gestasjonsalder, sier forsker Jahn Frederik Frøen ved Rikshospitalet.

– Alfaføtoprotein er imidlertid en uspesifikk markør for placental og føtal dysfunksjon og er assosiert med en rekke årsaker til fosterdød. Likevel styrker resultatene fra denne studien både hypotesen om at intrauterine forhold har betydning for barns risiko for plutselig uventet spedbarnsdød, og hypotesen om sammenhenger mellom uforklart fosterdød og krybbedød, sier Frøen.

Anbefalte artikler