Materiale og metode
I en kostnadminimeringsanalyse sammenliknes kostnader ved alternative behandlingsmåter eller tiltak. Denne typen analyser benyttes når helsegevinstene ved de alternative tiltakene antas å være like (2). Analysen av teleradiologisamarbeidet mellom Otta legekontor og røntgenavdelingen ved Sykehuset Innlandet HF Lillehammer har et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det medfører at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilke aktører som bærer eller sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i alternativene er inkludert. Absolutte kostnadstall for alternativene kan derfor ikke utledes fra denne studien.
Kostnader knyttet til investeringer og drift av laboratoriene var å finne i røntgenavdelingens produksjonsrapporter og bemanningsoppsett ved hovedskjelettlaboratoriet, i sykehusets rapport omhandlende bruken av kr 1,4 millioner som ble gitt som statlige prosjektmidler til å etablere røntgenforbindelsen Otta – Lillehammer, i budsjett og regnskap for Sel kommune samt i kontrakt med Telenor om etablering av bredbåndsnettet i Helseregion Øst. Kostnadsestimatene er basert på årlige tall og markedspriser i 1999.
Et nytt laboratorium, enten plassert på Otta eller ved sykehuset, ville i prinsippet ha krevd like store investeringskostnader; røntgenrør (kr 570 000), plateleser (kr 1 070 000), elektronisk bildelager, laserprinter (kr 287 000), like stort arbeid for radiolog og like stor husleie (ca. kr 50 000). Ulik utnyttelsesgrad vil likevel gi en relativ kostnadsforskjell. Det har vi tatt med i beregningene vedrørende husleien og kostnadene knyttet til plateleseren, som har begrenset levetid grunnet teknologiutviklingen. Derimot er levetiden til røntgenrør og laserprinter og kostnadene til platelager relatert til total bruk over tid og er derfor ikke inkludert i analysen. Radiologisk arbeid og sekretærarbeid til skriving antas å være like stort for alternativene.
Analysen av kostnader knyttet til reiser og fravær i arbeid omhandler alle pasienter fra de åtte nordligste kommuner i Gudbrandsdalen (målkommuner) som møtte til røntgenundersøkelse ved Otta røntgenlaboratorium det første driftsåret (1.9. 1998 til 31.8. 1999). Det foreligger to materialer:
En prospektiv kartlegging av alle elektive teleradiologiske pasientkonsultasjoner det første driftsåret. Radiografen fylte ut et skjema med angivelse av bosted (poststed), reisemåte til laboratoriet, om det var behov for ledsager og om pasient og/eller ledsager var yrkesaktiv. Dataene ble behandlet i statistikkprogrammet Epi Info (3).
En prospektiv kartlegging av alle akutte teleradiologiske pasientundersøkelser over fire måneder (15.2. til 15.6.2002). Her fremgikk blant annet røntgenfunn og hvor mange som ble viderehenvist til sykehus. Dataene er benyttet til indirekte å belyse alle akuttkonsultasjonene det første driftsåret, tallet fremkom som differensen mellom alle som ble undersøkt (kilden er sykehusets radiologiske informasjonssystem) og antallet elektive konsultasjoner. Akuttmaterialet er behandlet manuelt.
Tap av bilder, som krevde ny undersøkelse, ble loggført. Antall dager med driftsstans ble loggført, mens antall pasienter som av den grunn måtte gjøre vendereis, ble anslått. Kartleggingen viste hvor mange pasienter som var yrkesaktive, men ikke sykmeldte. Det ble derfor benyttet samme sykefravær (30 % av de yrkesaktive) som i en analyse av et tenkt teleradiologisk samarbeid mellom Alta og Hammerfest (4).
Det elektive materialet gav nøyaktig angivelse av pasientens bosted (postnummer). Dette gav grunnlaget for beregning av spart reiseavstand, den er lik avstanden til sykehuset minus avstanden til Otta, tur-retur. Trygdekontorets refusjonssatser for offentlige skyssmidler og drosje ble benyttet. Kostnader ved sykebiltransport ble beregnet ut fra regnskap og årlig kjørelengde. Kun offentlig skyss medførte reiseutgifter for ledsager.
Fraværstiden ble anslått ut fra reiseavstander. Pasienter fra de seks nordligste kommunene sparte 4 timer (230 km), fra Nord-Fron 2 timer (100 km) og fra Sør-Fron 1 time (60 km). Produksjonstap for yrkesaktive pasienter kvantifiseres ved 50 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 1999 (5). Ifølge Statistisk sentralbyrå var beløpet ca. kr 1 000 per dag, eller kr 133 per time. Tap av fritid ble ikke verdsatt.
Vi har regnet sparte skysskostnader ved akuttundersøkelser som for elektive undersøkelser. Vi har ikke beregnet produksjonstap, da noen kom til undersøkelse utenom vanlig arbeidstid og mange var arbeidsuføre grunnet sin skade.
Ved å unngå viderehenvisning av akuttpasienter til sykehus sparte man i tillegg kostnader til undersøkelse ved kirurgisk poliklinikk. Disse besparelsene ble begrenset til stipulert spart arbeidstid, som ble kvantifisert ved å benytte lønnsutgifter for personell i turnus. Per konsultasjon sparte man 15 minutter legearbeid (kr 95,00) og 10 minutter sykepleiearbeid (kr 39,83).
Viderehenvisning av akuttpasienter som følge av røntgenfunn betydde ny røntgenundersøkelse ved sykehuset. Plutselig driftsstans krevde dobbeltreiser når man ikke rakk å varsle i tide. Tap av elektroniske bilder medførte ny undersøkelse på Otta. Utgiftene ved å gjøre en ny røntgenundersøkelse ble beregnet til å tilsvare lønn for radiograf (sykepleier i turnus) i 15 minutter. Kostnadene til en ekstra reise ble beregnet ut fra gjennomsnittlig reiseavstand til Otta for befolkningen i målkommunene (68 km tur-retur), det vil si ca. 40 % av gjennomsnittlig spart reiseavstand til sykehus. Fordeling av reisemåte ble antatt ikke å skille seg fra det elektive materialet. Tid til ekstra reise og undersøkelse på Otta ble anslått til 2,5 timer.