Etikk hindrer forskning

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Nylig publiserte BMJ fem artikler som beskriver hvordan forskningsetiske komiteer i Storbritannia hindrer og forsinker medisinsk forskning.

Richard Smith, nylig avgått redaktør i BMJ, hevder at de forskningsetiske komiteene som ble planlagt for å beskytte pasienter mot misbruk, har glemt hvorfor de ble etablert og er kommet ut av kontroll (1). Forskerne må bruke unødig mye tid på å oppfylle krav fra de etiske komiteene, som synes mer opptatt av andre spørsmål enn etikk (2).

– Det er ingen tvil om at vi også i Norge har et uoversiktlig regelverk som kan virke hemmende og avskrekkende på mange forskere, sier professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo.

– De formelle kravene kan ha som resultat at forskning oppleves som uønsket og ikke som en livsnødvendig aktivitet til fellesskapets beste. At dette provoserer forskere er lett å forstå. Det er likevel viktig å minne om at forskningsetikken kom som en følge av at det ble avdekket grove etiske overtramp i medisinsk forskning.

Forskningsetiske reguleringer er nødvendig både for å beskytte forsøkspersoner, for å opprettholde tilliten til forskningen i befolkningen, og også for å beskytte forskerne selv. Forskere må godta at forskning kontrolleres utenfra. Men forskningsetikken skal hjelpe frem, ikke hemme god forskning. Derfor er det viktig at også håndhevelsen av forskningsetikken evalueres systematisk og kritisk og at det som bare representerer unødvendige, tidkrevende byråkratiske prosedyrer lukes bort. Det blir spennende å se hva Nylenna-utvalget, som skal evaluere forskningsreguleringer i Norge, kommer til når de leverer sin innstilling på slutten av året, sier Førde.

Anbefalte artikler