Angst, depresjon og arbeidsliv

Doktoravhandlinger
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Hensikten med avhandlingen var å undersøke mulige assosiasjoner mellom arbeidsliv og angst og depresjon i den store norske befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Hordaland 1997 – 99 (HUSK). Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), som er et anerkjent selvutfyllingsskjema, ble brukt til å måle nivåer av angst og depresjon. Ca. 17 400 yrkesaktive i alderen 40 – 49 år deltok i denne delen av HUSK-studien.

    Angst- og depresjonsnivåer ble undersøkt i forhold til Standard for yrkesklassifisering. HADS-skårer viste en tydelig og invers sammenheng med kompetansenivå: jo lavere krav til kompetanse, desto høyere angst- og depresjonsskåre. Sammenhengen var sterkest for depresjon hos menn. I yrker uten krav til utdanning viste arbeidstakerne konsekvent høyere skårer enn gjennomsnittet. Mannlige bønder, som hadde det høyeste depresjonsnivået av samtlige yrkesgrupper, hadde signifikant høyere angst- og depresjonsskårer enn ikke-bønder. Kvinnelige bønder hadde høyere depresjonsskårer sammenliknet med ikke-bønder. Forskjellene mellom mannlige fulltidsbønder og ikke-bønder kunne forklares ved bøndenes lengre arbeidsuke, tyngre fysiske belastning og lavere husholdningsinntekt. Forskjellene mellom mannlige deltidsbønder og ikke-bønder kunne ikke forklares ved variabler inkludert i studien.

    Psykologiske krav, kontroll og sosial støtte på arbeidsplassen ble målt med det svenske Krav-Kontroll-Støtte spørreskjemaet. De psykometriske egenskapene til den norske versjonen ble funnet å være tilfredsstillende. Angst- og depresjonsskårer steg jevnt og betydelig med økende krav samt med avtakende kontroll og støtte. Karasek & Theorell’s «belastningshypotese» ble bekreftet, dvs. yrkesaktive som rapporterte høye krav og lav kontroll hadde høyere HADS-skårer enn de med andre kombinasjoner av krav og kontroll. Likeså ble den utvidede belastningshypotesen bekreftet: Yrkesaktive med høye krav og lav kontroll som samtidig opplevde liten sosial støtte, hadde de høyeste nivåene av angst og depresjon. Sammenhengen mellom psykososialt arbeidsmiljø og HADS-skårer var sterkere for menn enn for kvinner.

    De viktigste begrensningene ved studien var designet (tverrsnittsundersøkelse), en begrenset aldersgruppe, moderat deltakelse, og en sannsynlig overrapportering av negativt arbeidsmiljø hos deprimerte. Styrken ved HUSK-materialet er at studien er stor og populasjonsbasert, og at den inkluderer anerkjente mål for angst, depresjon og psykososialt arbeidsmiljø samt Standard for yrkesklassifisering og en betydelig mengde annen relevant informasjon.

    Helsefremmende tiltak, som programmer for tidlig oppdagelse og behandling av depressive lidelser, bør overveies overfor bønder. Vurdering av psykososialt arbeidsmiljø kan identifisere yrkesaktive med økt risiko for angst og depresjon, og være til nytte i planlegging og omorganisering av arbeidsplasser.

    Avhandlingens tittel

    Avhandlingens tittel

    Anxiety, depression and work life: The Hordaland Health Study

    Utgår fra

    Utgår fra

    Institutt for samfunnsmedisinske fag

    Disputas 4. juni 2004

    Disputas 4. juni 2004

    Universitetet i Bergen

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media