Vekkerklokke for folkehelsen

Harald Siem Om forfatteren

Werkö, Lars

Global folkhälsa – tar vi vårt ansvar?

211 s, tab, ill. Lund: Studentlitteratur 2003. Pris SEK 268

ISBN 91- 44-03156 -4

Lars Werkö er godt kjent, også her i landet. Han er professor i medisin og har lang fartstid i legemiddelindustrien (Astra), men har også hatt betydelige oppgaver i internasjonale fora. Nå har han lest Laurie Garrett (Betrayal of trust) og vil bringe budskapet fra henne til alle som interesserer seg for spørsmål om helse og sykdom, særlig beslutningstakere innen offentlige sektor. «De är ofta anonyma byråkrater eller politiker som gjort karriär i olika länders förvaltningar eller regjeringar. Flertallet av dem saknar innsikt om sambandet mellan social misär, hälsa, arbetsförmåga och forhållanden på fältet. Tyvärr gäller det också en del av de ledande i ideella eller radikala organisationer som vill ändra värdsordningen.»

Werkö skriver i forordet at hans bok skal bli en vekkerklokke, slik Garretts bok vekket ham. Og den er blitt en leseverdig fremstilling av en rekke samfunnsmedisinske problemer.

Stilen er kåserende, temaene skifter fort, noen ganger kommer han tilbake til samme sak. Folkehelse som begrep, utbrudd av nye og gamle smittsomme sykdommer, vaksineskepsis, internasjonale organisasjoners impotens, gryende ansvar hos den globale storindustrien og ulikheter i helse og levekår blir drøftet.

Anmelderen gleder seg. Ikke fordi det kommer frem ny kunnskap, forståelsen er ofte grunn, men fordi en tidligere meget respektert kliniker og industrimann «oppdager» betydningen av samfunnsmedisinske tilnærmelser og erkjenner at når resultatet av effektiv forebygging er null nye tilfeller, blir det vanskelig å holde gløden og beholde budsjettene.

Han har tatt med et kapittel om tidligere Sovjetunionen. Ingen systematisk beskrivelse, men han har sitt å si om alkohol, statistikk, HIV-smitte og tuberkulose. Her leser jeg en fiendtlighet som inntil nylig også har preget det norske mediebildet av Russland. Visst var det meste galt, visst har mye forfalt, men det må ikke føre til sjabloner og fordømmelse. Hadde SanEp like stor makt som KGB? Er 80 % av russiske menn alkoholikere (mer enn tre liter vodka per uke)? Har HIV spredt seg blant barn i 1990-årene fordi samme vaksinasjonsnål ble brukt på hundrevis? Nei.

Jeg anbefaler boken som kveldslektyre for samfunnsmedisinere. Det er ingen debattbok, det er ingen analyse av samfunnsmedisinske problemer eller handlingsalternativer, men boken bidrar til å gi oss nedstøvede «offentlige leger» smilet tilbake. Fra side til side, fra tue til tue – «ja det er jo rett, det han skriver. Ikke helt rett, kanskje, men fint at han tar det opp».

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler