Dagkirurgiske komplikasjoner – ikke enkelt å studere

Johan Ræder Om forfatteren
Artikkel

Det er meget prisverdig og fortjenestfullt at dagkirurgi følges opp med evaluering av komplikasjonsfrekvens etter at pasienten har forlatt sykehuset og med diskusjon om metoder for å fange opp slike komplikasjoner. Kjetil Skaansar & Dag Hofoss belyser disse to problemstillingene applisert på et dagkirurgisk øre-nese-hals-materiale i Tidsskriftet nr. 8/2004 (1). De angir høy frekvens av komplikasjoner, 16,7 % (64 av 383), men etterlater en del ubesvarte spørsmål når det gjelder metode og tolking.

Den oppgitte komplikasjonsraten synes å fremkomme ved delvis sammenslåing av de to metodene man skulle sammenlikne, nemlig insidensen av komplikasjoner som fremkom ved intervju, 55 av 328 (16,8 %,) pluss ni av de 55 (16,4 %) som ikke hadde svart, men som hadde fått notert komplikasjoner i databasen. Senere i arbeidet og i konklusjonen er det en mye lavere komplikasjonsrate, 4,7 % fra databasen gjennom en fireårsperiode, som sammenliknes med intervjumetode i den siste ettårsperioden. Presentasjonen angir ikke om noen fikk registrert mer enn én komplikasjon. Det er lite opplysninger om hvordan databasen var ført. Hvor stor del av pasientene var til avtalt eller til ikke-avtalt etterkontroll? Hvilke rutiner hadde man for å innhente epikriser ved innleggelse i sykehus? Var det noen avtale om at pasienten kunne ringe kirurgen ved postoperative problemer? Skulle de i stedet ringe avdelingen ev. sykehusmottak eller egen lege etter stengetid for enheten? Ble i tilfelle slike henvendelser registrert i databasen?

Det er også problemer knyttet til intervjudelen – hele 5,6 måneders forløp i gjennomsnitt frem til intervju og uten at det er angitt noen spredning. Det er angitt at pasientene fikk to spørsmål: Har du hatt komplikasjoner? I tilfelle hvilke? Det er avgjort av interesse å vite hva de ellers ble spurt om, og om spørsmålene var likelydende per telefon og per brev. Ble det spurt spesifikt om blødning eller infeksjonssymptomer? Smerte? Kvalme? Hva slags informasjon fikk pasienten på forhånd? Har man, for eksempel, fått beskjed om at det kan være normalt å kvittere mindre koagler etter hjemsendelse, så vil det kunne gi en annen rapportert insidens av ikke-påregnet blødning enn om slik informasjon ikke er gitt.

Tidsskriftets redaksjon har ansvar for å sikre at det som publiseres, er rimelig entydig og ledsaget av de nødvendige reservasjoner. Den aktuelle artikkelen var slått opp på omslaget som ett av fire hovedtemaer: Komplikasjoner etter dagkirurgi. Den ble referert på en helside i VG under overskriften Trøbbel for hver 6. dagkirurgiske pasient. Journalisten hadde brukt en av artikkelforfatterne som eneste kilde. Journalisten kunne på henvendelse opplyse at man stolte på at artikler i Tidsskriftet var uangripelige og hadde vitenskapelig høy kvalitet, slik at det ikke var nødvendig med ytterligere kritisk evaluering av budskapet. Her har tydeligvis både Tidsskriftet og VG et forbedringspotensial.

Anbefalte artikler