()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Berit Mørland skriver at undertegnede på lederplass diskuterer (1) «... om medisinsk metodevurdering kan være relevant for å vurdere ny bildediagnostisk teknologi». Dette er ikke riktig. Med utgangspunkt i PET diskuterer jeg i lederen ulike momenter ved metodevurdering av bildediagnostikk. Jeg mener slik metodevurdering er helt nødvendig, men det må skje etter andre kriterier enn det som er gjort i SMM-rapport nr. 6/2003 (2).

    Det må være en selvfølge at et kunnskapssenter kan presentere en gjennomtenkt og differensiert holdning til hvordan ulike deler av medisinsk virksomhet skal metodevurderes. Både behandlingsmetoder og diagnostiske metoder til ulike pasientgrupper er preget av store individuelle forskjeller som gjør at man ikke kan møte dem med sjablongmessige dokumentasjonskrav.

    Verken i SMMs metodebok (3), i SMM-rapport nr. 6/2003 eller i innlegget over er jeg i stand til å finne noen sammenhengende begrunnelse for det stadig gjentatte krav om at bildediagnostikk skal metodevurderes etter de samme kriterier som nye behandlingsformer. Mangelen på gjennomtenkning og begrunnelse står i skarp kontrast til de mange godt begrunnede standpunkter man finner ellers i SMMs metodebok.

    Paradoksalt nok er medisinsk metodevurdering en av de nye metoder i vårt helsevesen som vil ha størst vansker med å oppfylle standardiserte krav om dokumenterte resultater i form av «kliniske effekter» eller «klinisk nytteverdi» i godt kontrollerte, helst randomiserte, studier. Dette er selvsagt ikke noe argument for å stanse denne virksomheten, men er en god illustrasjon på hvor galt det kan gå hvis man bare overfører prinsipper for metodevurdering fra ett fagområde til et annet.

    Skal synspunkter fra kunnskapssenteret/SMM bli tillagt vekt ved fremtidig evaluering av PET, bør man slutte å publisere rapporter med kun én SMM-intern forfatter uten faglig bakgrunn innen det området som evalueres (2).

    Man bør utarbeide en egen ny, gjennomtenkt begrunnelse for valg av endepunkter og litteraturvurdering ved evaluering av bildediagnostikk, basert bl.a. på de forhold som er omtalt i min leder (1). I en slik prosess, og ved en ny PET-evaluering, bør man trekke inn personer med betydelig faglig tyngde innenfor den diagnostiske metode som vurderes og personer med stor erfaring i å treffe kliniske beslutninger basert på bildediagnostikk.

    PDF
    Skriv ut
    Relaterte artikler

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media