Uetisk å skremme?
Programmet er bygd opp rundt to basiser: ved å skremme pasienten med dødsrisikostatistikk for infarktpasienter, og ved å gripe fatt i pasientenes motivasjon for å slutte å røyke. Quist-Paulsen og Gallefoss peker på at en rekke norske og internasjonale undersøkelser viser at effekten av røykestopp er meget god hos personer med hjertesykdom. Fem år etter at man har sluttet å røyke, er sjansen for et nytt hjerteinfarkt og død redusert med 50 – 60 %. En undersøkelse viser at 82 % av de som fortsetter å røyke etter et hjerteinfarkt eller hardt anginaanfall, er døde etter 13 år. 37 % av de som slutter å røyke er døde etter 13 år (2).
– Når pasientene får presentert slik statistikk, ser de med egne øyne at hvis de ikke slutter å røyke, så har de stor risiko for å dø i løpet av få år. Det er blitt sagt at det er uetisk å bruke skremsel overfor pasienter. Jeg mener vi har plikt til å fortelle pasientene dette, sier Quist-Paulsen.
Statistikk viser videre at 95 % av infarktpasienter er motivert for å slutte å røyke tre dager etter innleggelse. Ved utskrivning er 80 % fortsatt motivert. I røykeavveninngsprogrammet konsentrerer man seg om å holde fast på motivasjonen.
– Når pasientene skrives ut etter en uke, er den fysiske abstinensen for nikotin over, og det er kun den psykiske som gjenstår. Programmet fokuserer på hvordan man kan unngå å røyke i risikosituasjoner, sier Quist-Paulsen.
– Vi hjelper pasientene med å opprettholde motivasjonen for å slutte å røyke ved å forsyne dem med fakta og samtidig skryte av hvor flinke de er. Vi var i god dialog med pasientene, som oppfattet at noen passet på dem og brydde seg om hvordan det gikk. Hvis en pasient gav uttrykk for at det var vanskelig, tok en sykepleier gjerne kontakt tidligere enn avtalt, forklarer sykepleierne Eva Borøy og Tone Bæck.