Laparoskopisk kirurgi ved tykktarmskreft

Michael Bretthauer Om forfatteren
Artikkel

Laparoskopi og åpen teknikk gir samme overlevelse og samme tilbakefallshyppighet.

I forhold til åpen kirurgi fører laparoskopiske inngrep til kortere sykehusopphold for mange pasienter. Siden innføringen i 1991 er laparoskopisk fjerning av kolorektalcancer blitt en mye anvendt metode ved mange sykehus i verden. Det har imidlertid vært uttrykt bekymring for risikoen for spredning av kreftceller til inngangsportene for laparoskopisk utstyr og radikaliteten ved inngrepet. I en ny studie fra Hongkong rapporteres det nå om langtidsoppfølging av pasienter med distal kolorektalcancer som var randomisert til enten laparoskopisk eller åpen fjerning av tumoren (1).

403 pasienter med cancer i rectum eller sigmoideum ble randomisert til enten laparoskopisk eller åpen kirurgi og fulgt i fem år (median). 47 pasienter (23 %) i laparoskopigruppen måtte konverteres til åpen tilgang. Femårsoverlevelsen var 76 % etter laparoskopi og 73 % etter åpen kirurgi (p = 0,61). 75 % av pasientene i laparoskopigruppen var residivfrie etter fem år, mot 78 % i den andre gruppen (p = 0,45). Pasientene i laparoskopigruppen hadde signifikant mindre behov for smertestillende samt kortere sykehusopphold og rekonvalesens enn de andre.

– Dette er meget interessant også for norske forhold. Vi bør se over vår organisasjon og vurdere om flere pasienter med rectumcancer må opereres av dedikerte team for å få nødvendig trening i laparoskopisk teknikk. Utviklingen vil kreve mer operasjonsstuetid og oppgradert utstyr, men kanskje mindre sengeressurser, sier overlege Tom Glomsaker, kirurg og leder av Norsk gastroenterologisk forening.

– Pasientene vil sannsynligvis velge laparoskopisk kirurgi hvis de får et reelt valg. Dette forutsetter at vi organiserer oss slik at det blir reelle valg og at laparoskopikompetansen finnes, sier Glomsaker.

Anbefalte artikler