Radiofrekvenskateterablasjon av atrieflutter

Jian Chen Om forfatteren
Artikkel

Atrieflutter er en av de vanligste rytmeforstyrrelser hos individer både med og uten hjertesykdom. Hittil har behandlingen stort sett vært symptomatisk med forskjellige rytmeregulerende medikamenter, ev. med tillegg av pacemaker, elektrosjokk og livslang antikoagulasjonsbehandling. Radiofrekvenskateterablasjon har vært brukt i begrenset omfang som kurativ behandling. Ved denne metoden føres flere ledninger transvenøst inn i hjertet og man kan kartlegge den elektriske impulsutbredelsen. Etter nøye kartlegging av mekanismen for rytmeforstyrrelsen føres en spesialledning inn i hjertet. Ledningen kobles til en datastyrt generator som leverer høyfrekvent elektrisk energi (radiobølger) med en frekvens på 500 kHz, som ledes gjennom ledningen. Derved oppvarmes spissen av ledningen, og de elektriske ledningsbanene, som forårsaker rytmeforstyrrelsen, brytes. Behandlingen foregår i lokalbedøvelse med pasienten ved full bevissthet.

Atrieflutter oppstår som følge av endrede elektriske egenskaper, vanligvis i høyre forkammer hvorved de elektriske ledningsimpulsene løper i en sirkelbevegelse (re-entry). De kritiske områder for å påvirke denne elektriske ledningssløyfen er området mellom v. cava inferior og sinus coronarius (isthmusregionen = langsomt ledende område) og området mellom v. cava superior og inferior i høyre atriums posterolateralvegg (crista terminalis = blokkeringsområde).

I det aktuelle arbeidet inngår mer enn 200 pasienter med forskjellige typer av atrieflutter. Mekanismene for atrieflutter blir belyst ved å studere ledningsegenskapene i regionene isthmus og crista terminalis før, under og etter ablasjon. Nye funn i disse undersøkelsene viser at ikke bare isthmusområdet, men også lateralveggen i høyre atrium har langsomt ledende egenskaper. Crista terminalis-området har flere forskjellige typer av ledningsblokk under atrieflutter.

I de enkelte delarbeider anvendes konvensjonell registreringsteknikk med et 24-polet kateter samt ablasjonskatetre med forskjellige elektrodestørrelser. I to av studiene anvendes et nytt tredimensjonalt elektrodesystem for global registrering av den elektriske aktivitet i høyre atrium hvor det er mulig å rekonstruere og interpolere > 3 300 elektrogrammer. Med denne teknikken kan man detaljert kartlegge ledningsegenskapene i de områdene som er kritiske for vedlikehold av atrieflutter. Dette gav også en indikasjon på om behandlingen var vellykket. Det etableres kriterier for i hvilke situasjoner man kan vente tidlig residiv av arytmi og klinisk residiv ved langtidsoppfølging. Effekten av forskjellige antiarytmika er også belyst. Behandlingssuksess ved de anvendte metodene viste at 95 % av pasientene var residivfrie ved første behandling etter en oppfølgingsperiode på ca. to år.

Avhandlingens tittel

Radiofrequency catheter ablation of atrial flutter: clinical results and studies of mechanisms using conventional and noncontact mapping techniques

Utgår fra

Institutt for indremedisin

Disputas 10.2. 2004

Universitetet i Bergen

Anbefalte artikler