Artikkel
Jeg har aldri hevdet, og langt mindre ment, at dr. Stockmann er passé, som Knut Arne Holtedahl kan gi inntrykk av (1) . Tvert imot skrev jeg at «dr. Stockmann er en person som engasjerer også i dag» (2) .
Men En folkefiende kan leses på mange måter, og det er god grunn til å spørre om dr. Stockmann er et godt forbilde for samfunnsmedisinsk arbeid i dag. Jeg kritiserer ikke dr. Stockmann fordi han hadde idealer eller var brysom. Dr. Snow var så definitivt heller ingen enkel person (3) . Men det kan ikke være helt uten relevans at dr. Stockmanns store innsats ikke førte til noen endringer i byens vannforsyning. Holtedahl mener vel ikke at gode intensjoner er viktigere enn synlige resultater? Enten vi liker det eller ei – det er ofte høyst jordnære og iblant overraskende forhold som styrer praktiske beslutninger. En av grunnene til at En folkefiende oppføres relativt sjelden, er visstnok at folkemøtet i fjerde akt (som utgjør en begrenset del av fremføringen) krever svært mange (og kostbare) skuespillere. En pragmatisk måte å løse dette på er å engasjere og involvere publikum i selve spillet, slik bl.a. Stein Winge gjorde i sin oppsetning i Skien i fjor sommer.
Tenk om dr. Stockmann hadde klart å engasjere og involvere befolkningen på samme måte i sitt prosjekt. Og tenk om vi hadde klart å være like kreative og løsningsorienterte i dagens folkehelsearbeid.