Trenger mer kunnskap om vold i nære relasjoner

Kari Ronge Om forfatteren
Artikkel

Legeforeningen ønsker å utvikle et mer helhetlig og samordnet tilbud til voldsutsatte. Dette må være godt forankret i det offentlige hjelpeapparatet.

Nita Kapoor (t.v.) ledet Kvinnevoldsutvalget, der de to legene Erik Kreyberg Normann og Berit Schei var medlemmer. Foto Kari Ronge/Tom Sundar

Det fremgår av høringssvaret til Justisdepartementet hvor Legeforeningen har vurdert anbefalingene i Kvinnevoldsutvalgets utredning (1).

– Leger er ofte de første som treffer voldsutsatte kvinner og barn. Derfor er det en spesiell utfordring å bidra til å gjøre legene bedre rustet til å avdekke når pasienten har vært utsatt for vold. Helsepersonellets kompetanse om voldsutsatte kvinner og barn og om menn som utøver vold, må styrkes gjennom tiltak i grunn-, videre- og etterutdanning, skriver foreningen, og påpeker at behovet spesielt vil gjelde leger i spesialitetene allmennmedisin, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, gynekologi og pediatri.

På høyt nivå

Legeforeningen understreker at satsingen på et helhetlig og samordnet tilbud til voldsutsatte og de som utøver vold, må forankres på høyt politisk nivå (2). Barne- og familiedepartementet bør bli koordinerende instans for de seks involverte departementenes videre satsing på feltet.

Foreningen støtter at det etableres et nasjonalt kompetansesenter om vold i nære relasjoner, og at et slikt senter også skal drive forskning. Videre gis det tilslutning til opprettelse av en permanent nasjonal komité, som skal vurdere offentlige instansers oppfølging av saker som omhandler dødsfall etter partnervold.

Når det gjelder opprettelsen av regionale behandlingstilbud, understreker Legeforeningen at dette ikke må gå på bekostning av at voldsutsatte må sikres lavterskeltilbud i primærhelsetjenesten.

Usikkerhet om meldeplikt

– Reglene for krisesentrenes taushetsplikt er komplisert, fastslår Legeforeningen. Den støtter forslaget om at krisesentrenes taushetsplikt skal lovreguleres, men er usikker på om det er hensiktsmessig å pålegge krisesentrene meldeplikt til barnevernet. – En viktig grunn til dette er at kvinner og barn som har vært utsatt for vold, må være hundre prosent trygge på at de kan ha tillit til krisesentrene. – I dette perspektivet er innføring av meldeplikt ikke uproblematisk, skriver Legeforeningen, som mener at melderett eller opplysningsrett for krisesentrene kan være et alternativt virkemiddel for å sikre barns interesser, og samtidig sørge for at kvinnenes tillit til sentrene blir ivaretatt: – Men dette må utredes grundigere, så grenseoppgangen mot «meldeplikt» blir tydelig og ikke til å misforstå. I forbindelse med den forestående gjennomgang av krisesentrenes oppgaver og ansvar, bør det vurderes om krisesentrene bør pålegges plikt til å spørre klientene om de ønsker at fastlegene informeres om deres situasjon, skriver Legeforeningen i høringssvaret, og understreker at slik rapportering forutsetter aktivt samtykke fra den voldsutsatte.

Les hele høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=40980

Anbefalte artikler