Samfunnsperspektiv
Det er riktig at vannet var like mye forurenset i femte som i første akt. Frich har rett i at dr. Stockmann kunne ha oppnådd mer med bedre kommunikasjon og forståelse av ikke-legers tenkemåte (3). Men En folkefiende handler ikke bare om dr. Stockmann og hans velmente forsøk på å eliminere et samfunnsmedisinsk problem. Aktualiteten ligger like mye i måten han møtes på: maktens udemokratiske språk og metoder, særinteressenes kollisjon med kollektivets vel, uærligheten i bedreviterens retorikk, medienes manglende uavhengighet. Mot slikt er det ikke lett å formulere mål som andre kan slutte seg til.
Er det dermed passé å forsøke? Jeg tror ikke Aung San Suu Kyi i Burma vil skrive under på det. Eller dommerne og parlamentarikerne som forsøker å hindre Silvio Berlusconi i å få varig juridisk immunitet i Italia. Verdens sosiale forum, som i januar ble holdt i Bombay med brodd spesielt mot det etterfølgende Verdens økonomiske forum i Davos, samlet over 100 000 mennesker, så det er ganske mange som slutter seg til. I kampen mot AIDS er det også mange aktivister, og noen av dem hevder at vi ikke er sinte nok – langt derifra (4).
Fugelli er far til den sosialmedisinske relativitetsteorien, som sier at helse er et produkt av biologi multiplisert med kultur og politikk opphøyd i tid og sted. Han er også huslege for pasient Jorden. Jeg tror både Fugelli og Nylenna er enige i at Verdens sosiale forum opererer på god samfunnsmedisinsk grunn. Når mennesker handler etter en overbevisning basert på erfaring, analyse og den best tilgjengelige informasjon, er ikke alltid kortsiktig effektivitet viktigst. Kanskje gav dr. Stockmann et effektivt bidrag til at vannet i Norge har vært atskillig renere i årtiene etter Ibsen? Grunnlaget for det norske velferdssamfunnet ble lagt over lang tid, der Venstre-staten og Arbeiderparti-staten spilte en stor rolle, men var blitt forutgått av mennesker som brukte sitt klare hode og sitt antakelig ganske varme hjerte til å arbeide mot et velstyrt samfunn (5). I den forstand er vår kollega ikke passé, og antakelig er det derfor han fortsatt opptrer på mange teaterscener.
Selv når det gjelder mer avgrensede problemer, er det sjelden at løsningen er så enkel som at et håndtak kan fjernes. Det er bra å bli minnet om at man må være resultatorientert, og at det enkleste ofte er det beste. Men bak dr. Snows enkle løsning lå mye møysommelig samfunnsmedisinsk arbeid, mot en ledestjerne han ikke kunne være sikker på å nå. Når noen lykkes, er det sjelden tilfeldig, men ei heller noen selvfølge. Underveis har man kanskje blitt sett på som brysom, ja, kanskje nesten en folkefiende (6). Hatten av for dr. Stockmann!