MRSA-infeksjon og MRSA-kolonisering

Kjersti Wik Larssen, Olaf Scheel Om forfatterne
Artikkel

Det har vært en tidobling av antall infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker (MSRA) meldt til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) siden 1995. I 2003 er det meldt over 200 tilfeller. I de senere årene er de fleste MRSA-tilfellene blitt smittet i Norge og utenfor sykehus.

MRSA-infeksjon er klassifisert som en allmennfarlig sykdom. Det medfører at trygden gir full refusjon på diagnostikk, behandling og smitteoppsporing. MRSA-kolonisering, derimot, regnes ikke som allmennfarlig. Dette er ikke umiddelbart enkelt å forstå. Man kan forestille seg at en person som er MRSA-kolonisert over hele kroppen, er vel så smittefarlig som en person med MRSA-infeksjon i et leggsår. Dette gjelder ikke minst pasienter som har hyppig kontakt med helsevesenet.

Et annet paradoks er at helseinstitusjonsansatte MRSA-bærere blir ansett som smittefarlige, slik at de har rett til sykepenger og yrkesskadeerstatning for noe som i første omgang ikke blir definert som sykdom. Dette gjelder enten de får påvist sin MRSA-bærerskap som ledd i smitteoppsporing ved institusjonen de jobber på, eller ved tilfeldig påvisning. For studenter og helsepersonell uten fast arbeidsgiver kan MRSA-bærerskap bli en personlig katastrofe, der de blir stengt ute fra arbeidsmarkedet uten rett til ytelser fra Folketrygden når det gjelder utgifter til å bli kvitt sin MRSA. På toppen av dette kommer andre økonomiske problemer.

Ved MRSA-kolonisering av hals eller urinveier kan det i tillegg til mupirocin- og klorheksidinbehandling bli aktuelt med antibiotikabehandling. Foreløpig er norske MRSA-stammer ikke høygradig resistente, men de kan, liksom utenlandske stammer, fort bli det. Da er behandlingsvalget enten de bivirkningsbelemrede glykopeptidantibiotika eller linezolid (en tablett to ganger daglig i 14 dager), der hver tablett koster 758 kroner.

Det synes heller ikke lett forståelig at Nasjonalt folkehelseinstitutt har besluttet at bare MRSA-infeksjoner er meldingspliktige, ikke MRSA-kolonisering. MRSA-infeksjon er den eneste allmennfarlige sykdom hvor man skjelner mellom infeksjon og kolonisering. Infeksjon med Chlamydia trachomatis er en annen allmennfarlig sykdom. Det er mange asymptomatiske Chlamydia-bærere. De blir behandlet først etter screening, fordi de er smittefarlige, og fordi en del av dem etter hvert blir klinisk syke. Chlamydia kan gi alvorlige infeksjoner med irreversible komplikasjoner. Hvorfor skulle ikke det samme gjelde for asymptomatiske MRSA-bærere? MRSA er utvilsomt smittefarlig. 5 – 10 % av bærerne blir klinisk syke, og MRSA kan gi livstruende sykdom med irreversible komplikasjoner.

Skal vi ha en sjanse til å lykkes med å bekjempe MRSA-epidemien, må vi få opphevet det kunstige skillet mellom kolonisering og infeksjon. Vi håper derfor at Helsedepartementet vil ta initiativ til å endre smittevernloven på dette området, og at Folkehelseinstituttet nå ber om å få meldt både MRSA-kolonisering og MRSA-infeksjon.

Anbefalte artikler