Hvordan skal ressursene prioriteres?

Brev til redaktøren
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Økende kostnader i helsevesenet er et faktum i mange land. Kriteriene for fordeling av offentlige ressurser er et hett tema også i Tidsskriftet, og en aktiv deltakelse fra legene i prioriteringsdebatten etterlyses. De fleste av oss kan være enig i at effektivitet og kvalitet i det offentlige helsetilbudet bør vurderes fortløpende. Tilgang til nye og stadig dyrere behandlingsmetoder eller medikamenter bør styres. Imidlertid er det etter min mening problematisk å prioritere enkelte pasientgrupper på grunnlag av demografiske kriterier, som for eksempel alder (1). Det sies at unge bør prioriteres fremfor eldre. Argumenter for en slik begrensning kan være at en ung person muligens er «nyttigere» for samfunnet (1). Å bruke alder som begrensning rammer ikke bare de eldre, men det virker trolig lite motiverende for unge skattebetalere at tilgangen til helsetjenester blir sterkt begrenset når man blir eldre og virkelig har behov for det.

    Som lege er jeg overbevist om at alle pasienter uansett skal tilbys det som er medisinsk riktig. Det betyr selvfølgelig ikke at alle får samme tilbud. Det forstår seg selv at en hjertesyk pasient på 85 år ikke får samme tilbud som en pasient på 40 år, dette av hensyn til risikoprofil og tilleggssykdommer. Jeg vedgår gjerne at et helsevesen bygd på slike premisser fører til økt ressursbruk i fremtiden, for eksempel pga. aldersstrukturen i befolkningen.

    Rettferdig prioritering i et statlig helsevesen er en myte. Et underbudsjettert helsevesen fører til et urettferdig tilbud. Ressurssterke og velinformerte pasienter er vinnerne. Det er åpenbart at egenandelene ved bruk av helsetjenester må økes etter hvert. Alternativet blir at en del medisinsk nødvendig behandling ikke tilbys i det hele tatt eller at enkelte pasientgrupper ekskluderes. Det sies at det finnes grenser for hvor mye samfunnet er villig til å betale for helsetjenester. Det er et viktig poeng, men det er tankevekkende at pengene vi bruker på lotteri, spill og alkohol ifølge Statistisk sentralbyrå utgjør rundt 50 % av det helsevesenet koster.

    Diskusjonen om prioritering i helsevesenet setter i for stor grad søkelyset på kostnadssiden. Helsetjenesten er mer enn det: Den tilbyr sikre og meningsfylte arbeidsplasser. Medisinsk teknologi er et høyteknologiområde med spennende oppgaver for fremtidige ingeniører og forskere. Et høyverdig helsetilbud er en attraktiv vare som mange vil etterspørre og betale for, ikke bare den norske befolkningen, men muligens også utenlandske pasienter.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media