Å lese medisinen

Anne Kveim Lie Om forfatteren
Artikkel

Cuzzani, Paola De

Å lese medisinen

Normalitet og patologi i den franske medisinfilosofi. 219 s. Oslo: Spartacus, 2003. Pris NOK 228

ISBN 82-430-0208-1

Endelig foreligger det på norsk en bok som presenterer den franske legen og filosofen Georges Canguilhem, ved siden av noen andre tenkere, blant dem hans atskillig mer berømte student Michel Foucault. Canguilhem har etter hvert fått anselig oppmerksomhet også her i landet, reflektert blant annet ved artikler i Tidsskriftet, men dette er den første boken på norsk hvor han får bred plass. Mest kjent er Canguilhem for sitt arbeid med det normale og det patologiske, der han viser hvordan skillet i siste instans alltid vil være normativt. I 1800-tallets fysiologi ble forskjellen mellom friskt og sykt etablert som kvantitativ, dermed objektive og verdinøytrale variasjoner innenfor en og samme skala. Canguilhem viste imidlertid at også dette skillet i siste instans blir normativt, idet det normale defineres som en fysiologisk idealtilstand. Canguilhems alternativ er et mye mer fleksibelt normalitetsbegrep, som legger vekt på evnen til å være normsettende i sin egen tilværelse. Det viktige er å kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene (inkludert sykdom) ved å være i stand til å etablere nye normer på det biologiske, psykologiske og sosiale området.

Å lese medisinen henvender seg ifølge forordet til alle som beskjeftiger seg med medisin på en eller annen måte, og også til et bredere publikum. Imidlertid polemiserer forfatteren i teksten desidert mest mot de klassiske vitenskapsfilosofene, og han tar opp diskusjoner en uskolert medisiner har små forutsetninger for å følge. Men det virkelig store problemet med denne utgivelsen er språket, som til tider er svært vanskelig. De mange fremmedordene er ofte upresise og lite idiomatiske, muligens fordi de er direkte oversatt fra fransk eller italiensk? Her har forlaget gjort en elendig jobb, man må kunne forvente at det arbeides mer med språket i en tekst som er skrevet av en forfatter som ikke har norsk som morsmål og som tillike henvender seg til en så bred målgruppe. Selv har jeg arbeidet en del med Canguilhem, og jeg vil hevde at det er vesentlig lettere å forstå hans tekster enn denne boken. Men her må altså forlaget ta hovedansvaret, og jeg håper dette ikke blir siste bok vi får se om den franske medisinfilosofi på norsk.

Anbefalte artikler