Desentralisert lønnsdannelse

Karen Eldbjørg Toven Om forfatteren
Artikkel

Ved årets hovedtariffoppgjør i stat, kommune og helsesektor vil Akademikerne videreføre sitt mål om en mer fleksibel lønnspolitikk, der lønnsdannelsen i større grad skjer i den enkelte virksomhet.

Christl Kvam

– Det må bli mer økonomisk lønnsomt for akademikere å jobbe i offentlig sektor. Dette kan best realiseres gjennom desentraliserte forhandlinger fordi det er partene lokalt som vet hvor skoen trykker, og som merker konkurransen fra andre sektorer, sier Akademikernes leder Christl Kvam.

– Akademikerne mener det er riktig at lønnsdannelsen i større grad skjer på individuelt grunnlag, slik vi fikk gjennomslag for i kommunal sektor og i området til NAVO Helse for to år siden, sier hun.

– Til nå har lønnsoppgjørenes resultat i staten tilgodesett andre enn akademikere gjennom generelle kronetillegg og små sentrale avsetninger til lokale forhandlinger, mens vi mener at en større grad av oppgjørenes økonomi skal avsettes til lokale lønnsforhandlinger. Dette vil styrke den enkelte virksomhet og samlet sett gi best resultat for våre medlemmer, sier Kvam.

I kommunal sektor krever Akademikerne primært at retten til lokale lønnsforhandlinger for akademikere må tariffestes i en egen avtale. I staten mener Akademikerne at sentrale kollektive avtaler må være basert på mest mulig fleksible bestemmelser, der de økonomiske avsetningene i mye større grad kanaliseres og forhandles på virksomhetsnivå. I NAVO Helse er det stor grad av enighet mellom Akademikerne og arbeidsgiversiden om forhandlingsordningen: Hovedtyngden av lønnsdannelsen skal skje på foretaksnivå.

– Generelt er det Akademikernes standpunkt at samtlige lønnstillegg skal gis som prosentvise endringer, sier Kvam.

– Det er viktig at også Legeforeningens medlemmer bruker enhver anledning til å dokumentere og synliggjøre de faglige resultatene de oppnår og bidrar til, sier Akademikernes leder.

Anbefalte artikler