Den kjønnede helse

Berit Schei Om forfatteren
Artikkel

Lilleaas, Ulla-Britt

Ellingsen, Dag Gunnar

Kvinnekroppens kår

183 s, tab, ill. Oslo: Fagbokforlaget, 2003. Pris NOK 289

ISBN 82-7674-609-8

Boken henvender seg til alle, både helsearbeidere og andre som ønsker å bidra til å bedre kvinners helse i et bredt perspektiv. Utgangspunktet er å vise hvordan kvinners helse og helseproblemer kan forstås i lys av kvinners levekår.

Fremstillingen bygger på tall fra offentlig statistikk og fra førsteforfatterens kvalitative intervjuundersøkelser av kvinner i ulike livssituasjoner. Siktemålet er kvinners kroniske plager med vekt på belastningslidelser.

I bokens første del presenteres tall som viser hvordan kvinners helse er i dag og hvordan kvinners levekår drastisk har endret seg den siste tiden. Temaer som blir tatt opp er: Kvinner lever lenger enn menn, men opplever flere år med problematisk helse. Kvinner er oftere innlagt i sykehus og trenger oftere hjelp enn menn. Kvinner har et høyere forbruk av legemidler og er oftere hos legen. Sunne og usunne vaner hos begge kjønn blir diskutert. Kvinners forhold til utdanning, arbeidsliv og samlivsforhold blir drøftet i lys av mulig innvirkning på helse. Utdanningsnivået har økt og likeledes mulighet for hjelp til omsorg av små barn.

Den tallmessige gjennomgangen munner ut i en beskrivelse av hovedinnretningen av de kvalitative intervjuene. På bakgrunn av kvinners økte deltakelse i arbeidslivet uten tilsvarende avlastning i hjemmearbeidet, er konklusjonen at både betalt og ubetalt arbeid må ses under ett når man relaterer belastning til kvinners helse. Kvinner kommer ofte i en tidsklemme – det er forfatternes beskrivelse av utgangpunktet for de kvalitative studiene.

Gjennom dybdeintervju av 71 kvinner i svært forskjellige livssituasjoner utvikler forfatterne kategorier av kvinner som de betegner: «de gammeldagse pikene», «foregangskvinnene» og «de moderne kvinnene» og gjennomgår de enkelte gruppers særtrekk i forhold til arbeid og helse. Via lange sitater får leserne et innblikk i ulike kvinners liv i forhold til belastning og helse. Det er særlig de ulike forventninger til likestilling som preger historiene. Selv hos likestillingsgenerasjonen uttrykkes diskrepans mellom forventninger og realiteter. En av de «moderne kvinnene» sier: «Selv om jeg har lik utdanning som gutta, får jeg ikke de samme oppgavene» (s. 79).

Etter den sosiale analysen følger en mer teoretisk gjennomgang av intervjuene av de moderne kvinnene. Det sentrale spørsmålet er hvordan forestillingen og opplevelsen av kroppen skrives inn i historiene. Forfatteren utvikler begrepet kroppslig beredskap som en forklaring på forholdet mellom livssituasjon og belastningslidelser. Dette tolkes også inn i et makt-dominans-perspektiv, og forfatterne støtter seg til teoretikere som sier at kjønnsmakt investeres i kroppen ved at kvinner og menn er bundet sammen gjennom spesifikke produksjons- og reproduksjonsprosesser i livet. Det er mennene som tar ut gevinsten, ikke primært gjennom kvinners arbeidskraft, men gjennom kjærlighet og livskraft som kjærligheten genererer. I dette perspektivet forstås kvinnenes belastningslidelser som uttrykk for brytningen mellom kvinnenes egne livsprosjekter og den mannlige dominans.

Boken gir et innsiktsfullt bidrag til forståelsen av kvinners ulike plager ut ifra et kjønnet samfunnsvitenskapelig ståsted. Heri ligger også begrensningene i utbytte for leger som leter etter råd i konsultasjonen. Her er det andre bøker som kan være mer relevante.

Anbefalte artikler