Historier om medikamentinteraksjoner

Jørgen G. Bramness Om forfatteren
Artikkel

Sandson, Neil B.

Drug interactions casebook

313 s, tab. Washington: American Psychiatric Publishing, 2003. Pris USD 33

ISBN 1-58562-091-2

For noen er cytokrom P-450 og isoenzymene et stort mysterium. Andre bruker navn som CYP3A4 og CYP2C19 uten at de egentlig forstår hva de snakker om. Denne boken er redningen for begge gruppene. Den er morsomt skrevet, rikt illustrert med kasusbeskrivelser og gir et vell av informasjon. Dette er til å bli klok av. Medikamentinteraksjoner burde interessere de fleste av oss. Mange av oss utsetter potensielt våre pasienter for det. Men hvor ofte har vi egentlig sett det? Eller, mer presist, hvor ofte har vi skjønt at det er det vi har sett?

Mer enn 200 pasienthistorier, i stor grad hentet fra psykiatrien, illustrerer de ulike hovedtypene av medikamentinteraksjoner over de ulike P450-isoenzymene. I tillegg omtales interaksjoner over noen andre enzymsystemer. Inhibitorer, induktorer og substrater for CYP2C19, CYP2C9, CYP3A4 og CYP2D6 blir mer enn abstrakte begreper. Man forstår deres kliniske betydning. Mange vil kunne få aha-opplevelser både av positiv og negativ karakter. Humoren ligger stadig på lur og letter lesingen, men tar aldri overhånd og svekker ikke bokens seriøsitet.

De første kapitlene gir en god prinsipiell oversikt over de mekanismer som kan inntre. Hvert kapittel, ja hver eneste vignett, har fyldig referanseliste. Dette er klinisk kunnskap med godt grunnlag i teori og forskning! Gode tabeller gir en tilnærmet fullstendig oversikt. Flere gode stikkordregistre til slutt er omfattende nok (32 sider!) til å gjøre denne boken til mer enn en samling kuriositeter.

Når alt dette er sagt om denne gode og gjennomarbeidede boken, vil jeg nevne noen av dens begrensninger. Farmakokinetikken, farmakogenetikken og kunnskapen om interaksjoner er under stadig utvikling. Det er ingen gitt å komme med fullstendige lister over interaksjoner. Kanskje er de Internett-baserte tjenestene bedre egnet til dette (1). En annen måte å sikre fullstendighet på ville være å gi et bredere teoretisk grunnlag, slik at leseren ville stå bedre rustet til å gjøre seg egne refleksjoner. Men som forfatteren selv nevner, finnes det andre bøker som gjør dette (2). Videre kan noen synes det er vel mye av det gode når 20 pasienthistorier illustrerer interaksjoner med fenytoin, eller for så vidt andre gjengangere.

Boken ville være interessant for mange, men den har likevel kanskje et noe begrenset publikum. På sykehusbibliotek, psykiatriske avdelinger og farmakologiske laboratorier bør den likevel finnes.

Anbefalte artikler