To ulike syn
Det er imidlertid uenighet i arbeidsutvalget om når synsscreening bør finne sted med tanke på å avsløre amblyopi. Dette har det også vært uenighet om i tidligere arbeidsgrupper. Flertallet, deriblant Johan Wirsching, mener visusundersøkelse bør gjøres på helsestasjonen ved fire års alder.
– Det ser ut til at behandlingen får raskere effekt jo tidligere den starter. Dessuten er det viktig at en omfattende og langvarig lappebehandling ikke kolliderer med skolestart, for det er få barn som ønsker å komme første skoledag med en svart lapp over øyet, sier Wirsching (3, 4).
Trond Egil Hansen, spesialist i allmennmedisin i Bergen og leder av Alment praktiserende lægers forenings fagutvalg, er derimot uenig med flertallet i gruppen. Han mener det ikke er vitenskapelige holdepunkter for å si at behandling iverksatt ved fem års alder gir et dårligere resultat (5, 6).
– Jeg mener det bør gjøres en visusundersøkelse etter at barnet har fylt fire, men før det fyller fem. Avhengig av lokale forhold kan undersøkelsen da enten legges til kontakten med helsesøster ved fire år, eller kombineres med skolestartundersøkelsen hos lege når barnet er nærmere fem. Det viktigste er at behandlingen er ferdig før skolestart, sier Hansen, som har erfaring som lege ved helsestasjon.
Han advarer også mot en praksis hvor leger lar helsesøster henvise til spesialist i legens navn.
– Det er uakseptabelt, for det første fordi man ikke skal sette sin underskrift på noe man ikke vet hva er, og for det andre fordi det kan føre til et unødvendig høyt antall henvisninger, mener Hansen.
Johan Wirsching er enig i at legene ikke bør fraskrive seg ansvaret på denne måten, selv om han understreker sin tillit til helsesøstrene.
– Det er veldig viktig at legene deltar aktivt og engasjerer seg i arbeidet på helsestasjonene. Legenes medvirkning er avgjørende for kvaliteten som helsestasjonene representerer, sier Wirsching. Han vet at mange leger har et ønske om å gjøre helsekontrollene der de har sin fastlegepraksis, noe han fraråder. Øyelegen mener det er viktig at man ikke rokker ved den posisjonen helsestasjonene har i befolkningen.
– Det er større sjanse for at folk møter opp på helsestasjonen enn hos fastlegen. Ved å flytte praksisen bort fra helsestasjonene, mister man dessuten kontakten med helsesøstrene, som er en viktig ressurs i dette arbeidet, sier Wirsching.
Øyelegen mener helsepersonell bør bli flinkere til å bruke andre fagpersoner enn øyelegen når det er mulig. Det gjøres ofte i distriktene der det er langt til nærmeste spesialist.
– Man må ikke være så firkantet at man må sende alle pasienter til spesialist ved de store sykehusene. Det er også viktig å samarbeide med andre yrkesgrupper innen øyehelsetjenesten, sier Wirsching.
Han viser til sin egen arbeidsplass, Sykehuset i Vestfold, der har man et godt samarbeid mellom øyelege, ortoptist og optiker som alle jobber ved Øyeavdelingen og deler på oppgavene.
– Tidligere har det vært vanntette skott mellom øyelege og optiker, men det er det heldigvis ikke lenger. Det er noe av det positive som har skjedd siden jeg begynte i dette yrket, sier øyelegen. Han mener at når disse anerkjenner hverandres ekspertise, bør også allmennlegene kunne gjøre det.