Intellektuell utvikling i et livsløpsperspektiv

Torgeir Bruun Wyller Om forfatteren
Artikkel

Haugen, Per Kristian

Nygård, Aase-Marit

Tenåringen blir 74 år

Intellektuell utvikling gjennom livsløpet. 87 s, tab, ill. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, 2003. Pris NOK 190

ISBN 82-8061-019-7

I 1939 foretok psykologen Sol Seim intelligenstester og personlighetstester av 125 13-åringer i Bergen som grunnlag for sin magistergradsavhandling. Da eksamen var vel overstått, ble hun oppfordret av eksamenskommisjonen til å ta vare på materialet – det kunne kanskje bli av interesse senere. Dette skulle vise seg å være et meget klokt trekk. Sol Seim undersøkte sine respondenter igjen da de var 30, 58 og 68 år gamle. Dermed fremskaffet hun longitudinelle data som er enestående i verdensmålestokk. Før hun døde i 2000 var hun klok nok til å utpeke to etterfølgere. Psykologene Per Kristian Haugen og Aase-Marit Nygård arvet hele materialet, og de undersøkte respondentene igjen i 2001, da de var blitt 74 år gamle. På det tidspunktet var det 42 personer som fortsatt var i live, 39 sa seg villig til å være med. I denne boken kommer forfatterne med hovedresultatene for utviklingen på de kognitive prøvene, resultatene på rorschachtesten vil bli publisert senere.

I korthet finner de at gruppen som helhet viser tilbakegang på intelligenstestene fra 68 til 74 år. Nedgangen ses bare på oppgaver som krever ny problemløsning og resonnering (flytende intelligens), ikke på oppgaver som baserer seg på lærte ferdigheter (krystallisert intelligens). Mer bemerkelsesverdig er likevel det nyanserte mønster som skjuler seg bak gjennomsnittsverdiene: Det er noen respondenter som trekker gjennomsnittet ned, og ikke overraskende er det dem som enten har svekket fysisk helse eller en utpreget negativ holdning til alderdommen og et svakt sosialt nettverk. Andre respondenter demonstrerer en markert forbedring i sine intellektuelle prestasjoner fra 68 til 74 års alder.

Dette kan ikke bli annet enn spennende lesning! De metodologiske problemene som selvsagt knytter seg til konsistens i målemetodene over et så langt tidsspenn, blir mer enn oppveid av at man her har eliminert kohorteffektene, som skaper store tolkingsproblemer når det gjelder tverrsnittsstudier. Mange – ikke minst blant Tidsskriftets lesere – vil finne denne boken fascinerende, og den er hermed anbefalt.

Likevel er jeg redd den publiseringsformen forfatterne har valgt, i noen grad faller mellom to stoler og avskjærer dem fra to store og viktige målgrupper: Det internasjonale forskersamfunnet på den ene side og bredere lag av den norske opplyste allmennhet på den annen. Disse forskningsresultatene er altfor viktige til å bli gjemt vekk i en lite tilgjengelig norsk monografi, selv om den er aldri så interessant! Forfatterne må snarest starte arbeidet med å tilskjære og finpusse sine resultater til den knappe stilen som kreves i fagtidsskriftene. Samtidig kunne de også fått et bredere norsk publikum. Til det er imidlertid denne boken for lite popularisert og for rik på undersøkelsestekniske detaljer.

Nå har forfatterne presentert råstoffet. Utfordringen videre blir å foredle det både i en mer populær og i en mer vitenskapelig retning. Det fortjener materialet!

Anbefalte artikler