Ph uttales f unntatt i knapphull og kjepphest

Språkspalten
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Vi tar her for oss norsk skrivemåte for antibiotika. Den varierer mye i sentrale norske skrifter. Vi finner det lite rasjonelt ikke å ha en felles standard.

    Språk har alltid vært i endring. Det er ikke lenge siden skrivemåtene «chauffeur» eller «citron» var i vanlig bruk på norsk. For å kunne beholde et presist, godt fungerende språk kreves oppdatering og pleie.

    Norsk har et lite utbredelsesområde, og språkgrenser viskes ut av data, film, popmusikk, utdanning osv. I medisinen bombarderes vi av akronymer og engelske uttrykk. Det er viktig å finne gode norske betegnelser på begreper og benytte norsk skrivemåte. Man oppdager ikke sjelden at engelske betegnelser bare delvis er forstått, selv om de brukes friskt. Ofte er det lettere å finne norske ord når begrepet er helt klart for en.

    Norske betegnelser

    Norske betegnelser

    Vår interesse beror på at vi finner det upraktisk og tidsødende ikke å vite hva man skal holde seg til. Vi har derfor sett på Norsk legemiddelhåndbok2001 (4), Felleskatalogen2003 (5), Skikk og bruk i Tidsskriftet (6), Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmåls (AFAs) utgivelser (7), Norske legemiddelstandarder2002 (1) og en engelsk (8) og en amerikansk kilde (2). Noen eksempler er gitt i tabell 1.

    Tabell 1

    Utvalgte eksempler på skrivemåten for noen antibiotika i noen viktige norske fagpublikasjoner

    Felleskatalogen 2003 (5)

    Norske legemiddel-standarder 2002 (1)

    Tidsskrift for Den norske lægeforening 1997 (6)

    Norsk legemiddel-håndbok 2001 (4)

    Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål 1994 (7)

    Norsk medisinsk ordbok 2003 (10)

    Under anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister

    Under virkestoffer/i teksten

    Amoksicillin og enzymhemmer

    Amoxicillin. Clavulan./Amoksicillin; klavulansyre

    Ikke angitt

    Ikke angitt

    Amoksicillinklavulan

    Amoxicillin- klavulanat

    Amoksicillin (tilblanda klavulansyre)

    Ceftriaxon

    Ceftriaxon/Ceftriakson

    Ceftriaksonnatrium

    Ikke angitt

    Ceftriaxon

    Ceftriaxon

    Ceftriaxon

    Colistin

    Colisinnatriummetansulfonat/Colistin

    Kolistin sulfat

    Ikke angitt

    Colistin

    Colistin

    Colistin

    Cefalosporiner

    Gruppenavn ikke angitt

    Kefalosporin

    Cefalosporinar

    Piperacillin og enzymhemmer

    Piperacillinnatrium.Tazobactamnatrium/Piperacillin, tazobactam

    Piperacillinnatrium. Ikke angitt.

    Ikke angitt

    Piperacillin-tazobaktam

    Piperacillintazobactam

    Piperacillin. Tazobactam

    Tetracycliner

    Tetracycliner

    Gruppenavn ikke angitt

    Tetrasykliner

    Tetracycliner

    Tetracycliner

    TetrasyklinSkrivemåten er ofte tetracyclin

    Sulfonamider og trimetoprim

    Gruppenavn ikke angitt

    Ikke angitt

    Sulfonamider og trimetoprim

    Cotrimoxazol

    Sulfonamid. Trimetoprim.

    Sulfametoksazol og trimetoprim

    Sulfamethoxazol. Trimethoprim/Trimetoprim og sulfametoksazol

    Sulfametoxazol. Trimetoprim

    Trimetoprim-sulfa

    Trimetoprim-sulfametoksazol

    Trimetoprim-sulfametoksazol

    Trimetoprim. Sulfametoxazol

    Norsk legemiddelhåndbok og Anatomisk terapeutisk kjemisk (ATC) legemiddelregister i Felleskatalogen (gul del) ser rimelig samstemte ut. Uten at prinsipper for norsk skrivemåte er gitt, ser det ut til at ph er blitt f. Noen c-er er blitt k der det passer med uttalen, som i kloramfenikol og klindamycin, men -cyklin, -cillin (-killin kan være drøyt) og -mycin. Colistin uttales med k men forblir med c i begge bøker. X-er er blitt til ks – men hvorfor ikke i ceftriaxon? Z-er beholdes. E på slutten av navn sløyfes. Sammensatte stoffer som penicilliner og beta-laktamaseinhibitorer omtales i ATC-systemet upresist som ampicillin og enzyminhibitor (hvilket enzym og hvilken inhibitor?). Dette er uhensiktsmessig i faglige tekster. Andre velger den enkle måten med bindestrek (ampicillin-klavulanat). Cilastatin er prinsipielt en annen slags inhibitor og bør skrives annerledes.

    Felleskatalogens gule del lister midler som er registrert i Norge med stort sett fornorskede navn. I preparatomtalene (hvit del) er virkestoffet angitt på latin. Stoffets navn finnes i selve brødteksten med norsk stavemåte (tab 1).

    Norsk legemiddelhåndbok følger stort sett farmakopénemdens fastsatte norske skrivemåte, mens AFA opererer med mindre fornorskede skrivemåter.

    Etter diverse telefoner – vi er nok trege – fikk vi noe større innsikt i boken Norske legemiddelstandarder2002 (1). Den har i sin del 2 en nyttig ordliste med kolonner med latinske, engelske og ikke minst fastsatte norske navn. Fastsettelse av bl.a. norske navn på legemidler som gjelder for alle som har adgang til å tilvirke eller selge legemidler, er gitt i Forskrift for legemidlers kvalitet, standard m.m. Så dette må være en viktig kilde. Her finner vi for eksempel ceftriakson og kolistin. Ved forespørsel til Den norske farmakopékommisjon (rådgivende overfor Statens legemiddelverk) oppgis at man ikke har klart formulerte regler for hvordan man bestemmer norsk skrivemåte. Men for antibiotika synes skrivemåten rimelig konsekvent, selv om praksis for når c blir k synes noe uklar. Vi finner ikke gruppenavn og sammensatte preparater i boken. Når stoffene innlemmes i den europeiske farmakopeen, tas de inn i Norske legemiddelstandarder.

    Tidsskriftet har få oppslagsord for antibiotika. Man vil ha kefalosporiner og tetrasykliner som samlenavn for gruppene Dette støttes av Lindskog (9), mens Øyri inntar andre standpunkter (tab 1) (10). Kefalosporinenes navn stammer fra en soppstamme med det latinske artsnavnet Cephalosporium acremonium – isolert fra Cagliaris kloakk i 1945. Etter taksonomiske fremskritt heter produsentorganismen nå Acremonium chrysogenum (3). Stavelsen cephalo- (gjelder hodet) kan altså føre til språklig hodepine. Den føres ofte helt tilbake til greske kephalë.- , og dette føres som argument for å skrive kefalosporin på norsk. Dette på tross av at det ikke er noen vi har støtt på i Norge og veldig få vi har hørt internasjonalt, som uttaler cefalosporinene med k. Etter Øyri kan man skrive cef- eller kef- (10). Men ordstammen har eldre røtter: I protoindoeuropeisk er det ghebh-el-. Av samme rot springer det norske gavl og engelske gable også ut (husets hode?).

    Diskusjon

    Diskusjon

    Det er etter vår mening lite nyttig å ha absolutte meninger på dette feltet; det er åpenbart vanskelig å være konsekvent. Men argumentet om at det ligger en betydelig rasjonaliseringsgevinst i å være enige om norske generiske navn på antibiotika (og andre medikamenter), er sterkt.

    Rot med medikamentnavn kan føre til feiltolkning. Innkjøp av generiske produkter er nå sterkt innarbeidet. Det krever at legene og andre kan skille mellom nokså like generiske navn. Hvis skrivemåten i tillegg ikke er fast, kan man kunne forveksle midler. Ved Radiumhospitalet besluttet man i 1997 at man i journaler og på kurver skulle bruke generiske antibiotikanavn (11) – for lettere å kunne koble navn i litteratur og laboratoriesvar med klinisk praksis. Vedtaket er ikke fulgt opp. Vi tror ikke man kommer utenom en slik ordning hvis man skal sikre kvalitet i bruk av antibiotika. Erfaring viser at ikke alle mestrer sammenhengen mellom et kjentklingende preparatnavn og det tilsvarende generiske navnet. Hvis dette fører til urasjonelt eller rett og slett feil antibiotikavalg, er det lite heldig.

    Som det synes av vanskene med å enes om norske antibiotikanavn, er det mange grunner til flisespikking på kjepfester her. Man liker best det man er vant til. Men lett avkortet etter Per Albin Hanssons (svensk stasminister, 1885 – 1946) berømte utbrudd kunne det være fristende å uttrykke: «Någon jäkla ordning måste det va’…» Til glede for mange, også Tidsskriftet, er det mye å vinne på en enighet om skrivemåten av antibiotika (og andre legemidler), gjerne med Norske legemiddelstandarders (1) fastsatte norske navn som mønster. Samarbeid mellom fagmiljøene kunne sikkert bidra til å løse de vanskeligste spørsmålene. En navnsetting som alle også kjente til, ville være svært nyttig.

    « ‘tis the season to be jolly….» – god yule

    Som eksempel på språks utvikling er «yule» et annet ord for «Christmas» på engelsk; kfr. «yuletide» i den flotte walisiske julesangen «Deck the hall» (12). I gammelengelsk (géol) er uttrykket muligens lånt fra nordisk. Høytidens navn er fra førkristen tid (13). Falk & Torp kan melde at festen opprinnelig var 12. januar, men at Håkon den gode hos oss befalte den lagt til første juledag. De angir også forunderlig nok at franske «joli» og engelske «jolly» har samme opprinnelse som jul (14). For ordens skyld: «jolly good» kan likevel ikke oversettes med julegodt – så ha en glad jul.

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media