Diaré tar livet av tusener
Å sørge for gode sanitærforhold er også en del av nødhjelpsarbeidet. Diaré, som følge av urent vann, utilfredsstillende sanitærforhold og dårlig hygiene har det siste tiåret tatt livet av flere barn enn det totale antallet mennesker som er blitt drept i væpnede konflikter siden andre verdenskrig (3). Håndvask med såpe og vann kan redusere forekomsten av diaré med en tredjedel, men ikke alle er blitt opplært til at renslighet er viktig for helsen. Å ha drikkevann og kloakk atskilt er heller ingen selvfølge, og ofte finnes drikkevannsbrønner og latriner like ved siden av hverandre uten at brukerne bekymrer seg. Hjelpeorganisasjonenes opplysningsarbeid er derfor viktig. De bygger også midlertidige sanitæranlegg i et avgrenset område, med såpe og vaskemuligheter i nærheten.
Like viktig som nødhjelpen ved naturkatastrofer og kriger, er den mer langsiktige bistanden som skal sikre store områder rent vann over lengre tid. I områder der det ikke finnes åpne vannkilder, er brønnboring en viktig jobb. Kirkens Nødhjelp har blant annet store brønnprosjekter i Afrika, i land som Eritrea, Sudan og Etiopia. I Irak, der Kirkens Nødhjelp har arbeidet siden 1997, reparerte organisasjonen nylig 15 vannverk. Det gav rent drikkevann til over to millioner av landets 25 millioner innbyggere.
– Vi jobber tett med de lokale vannverkene, med rørleggere og vedlikeholdsarbeidere, og lærer dem moderne drift. Det er viktig å støtte det lokale arbeidet, våre folk skal kun være veiledere, sier Valla.
Kvinnegrupper brukes i stor grad til å spre informasjonen videre. Dette fordi det som oftest er kvinnene som har med vann å gjøre, enten det er innhenting, vasking eller matlaging.
– I mange av områdene vi jobber er analfabetisme utbredt, så vi bruker ofte plansjer med informative bilder, forteller Tor Valla.
Plansjene viser blant annet hva bakterier er, og hva disse kan føre til. Valla er imidlertid overrasket over hvor mange som venner seg til de helsemessige følgene av urent drikkevann. Diaré og slapphet blir en del av hverdagen. Opplysningsarbeidet blir dermed også en økonomisk investering, fordi folk får bedre helse og dermed orker å utføre arbeidet sitt igjen.