Skjulte massiv sykehistorie
Den andre saken dreide seg om en pasient som søkte livsforsikring med uføredekning og gav en egenerklæring med svært sparsomme helseopplysninger. Hans primærlege ble derfor kontaktet og bedt om supplerende legeerklæring. I denne konkluderes det med at «NN har de beste leveutsikter og god fremtidig arbeidsevne».
Åtte år senere søkte kunden om uføreerstatning. Det fremkom da at han hadde vært sammenhengende sykmeldt og på attføring i mer enn seks år før tegning av forsikringen. Primærlegen hadde hele tiden vært behandlende lege. Bare ett år etter utstedelse av legeerklæringen, ble det søkt om og innvilget full uføretrygd.
Legen hevdet at det fortsatt var mulig å attføre pasienten til et yrke da han skrev «god fremtidig arbeidsevne». Forsikringsselskapet mente en slik formodning ikke kunne begrunne at legen skjulte en massiv sykehistorie i sin erklæring. Tilståelse av uføretrygd året etter var basert på det samme sykdomsbildet pasienten hadde hatt hele tiden.
Rådet for legeetikk måtte konstatere at legen ikke har etterlevd de etiske regler kapittel 4, § 4 og unnlatt å gi alle relevante opplysninger. Rådet vedtok å beklage legens handlemåte.
Rådet vil igjen oppfordre leger til å ha et bevisst forhold til disse reglene. Særlig kan det være fristende å «hjelpe» pasienten til en gunstig forsikringsordning eller et annet gode der det er et tett lege-pasient-forhold.