Kvalitetsheving
Forslaget til ny kontrakt innebærer et viktig skritt i kvalitetsforbedringsarbeidet innen primærhelsetjenesten. Kunnskapsbasert medisin skal innføres så langt det er mulig. Økte utbetalinger til legene er avhengig av dokumentert bedring i kvaliteten på tjenestene. Man har laget 76 kliniske kvalitetsindikatorer og 56 indikatorer for praksisorganisering. Dessuten dekkes noen av områdene innen ekstratilbudene (cervixscreening, mor-barn-helsetjenester og prevensjon) med ti indikatorer og undersøkelser om pasienttilfredshet av fire. Man har pekt ut ti kroniske tilstander og satt opp indikatorer og standarder for disse. Dette dreier seg om såkalte strukturindikatorer (Finnes det et register for sykdommen i praksisen?), prosessindikatorer (Er indikatoren målt og nødvendig intervensjon gjort?) og resultatindikatorer (Er behandlingsmålet oppnådd for områdene hjertesykdom, slag og TIA, hypertensjon, hypotyreose, diabetes, mental helse, kronisk obstruktiv lungesykdom, astma, epilepsi og kreftsykdommer?). Først må praksisen dokumentere oversikt over alle pasienter med disse kroniske lidelsene. Deretter settes det opp kliniske kriterier som skal oppfylles i minimum 25 % av tilfellene, men med varierende mål fra 50 % til 90 % av pasientene.
Alle indikatorene skal ikke implementeres med én gang, men det er et klart ønske at de skal innføres så fort som mulig. De ulike indikatorene gir en viss poengsum, og hvert poeng vil gi ekstra inntekt til praksisen. Hver praksis skal sette opp et mål for sitt kvalitetsforbedringsarbeid for det neste året, og man vil få en del av summen utbetalt i begynnelsen av året og resten etter hva man har oppnådd. Som et eksempel: Det gis poeng hvis man har et register over diabetespasienter. Man får 16 poeng hvis 50 % av disse pasientene har en Hb A1c-verdi under 7,4, og enda flere poeng hvis 75 % av pasientene har så god Hb A1c-verdi.
Avtalen innebærer at det skal bli bedre balanse mellom arbeid og fritid for allmennlegene og mer effektiv drift av legenes praksis. Man har laget incentiver for å bedre arbeidsforholdene for hjelpepersonellet, og sykepleiere og annet kvalifisert personell søkes engasjert i omsorgen for pasienter med kroniske sykdommer. Mye av tankegangen er preget av LEON-prinsippet, laveste effektive omsorgsnivå.
Den nye avtalen vil gi økt lønn for leger med lang erfaring. Man vil vektlegge karriere, ferdigheter, kunnskap og erfaring. Det står derimot intet om forskjell i lønn for spesialister og ikke-spesialister. Det er laget ordninger med mors- og farspermisjoner ved barnefødsel og adopsjon. Ved å legge inn såkalt beskyttet tid skal legen kunne delta i aktiviteter for videre- og etterutdanning. I avtalen ligger det også økte pensjoner for legene.
Det er en omfattende og spennende reform som innføres i Storbritannia, og det skal bli interessant å følge den fremover. Norsk allmennmedisin er sterkt influert av Storbritannia og andre vestlige land. Den norske fastlegeordningen er i stor grad basert på erfaringer fra Storbritannia. Det blir spennede å se om det er vilje til en kvalitetsreform i norsk primærhelsetjeneste også.