E.F. Major svarer:

Ellinor F. Major Om forfatteren
Artikkel

Jeg takker Anne Luise Kirkengen for innlegget. Kirkengen påpeker at den sentrale ideen i Prosjekt traumatisk stress er å kartlegge spisskompetansen innen behandlingen av psykisk traumatiserte. Dette er bare delvis riktig – prosjektet omhandler først og fremst organisering av kompetanse på volds- og traumefeltet (nasjonalt, regionalt og lokalt), samt utredning av og forslag til helsetjenester til psykisk traumatiserte (1, 2).

Kirkengen påpeker videre to relevante problemstillinger vedrørende kartleggingen av psykisk traumatiserte (2). For det første nevner hun at man i kartleggingen har som underliggende premiss en forestilling om «rene» psykiske traumer. Dette medfører ikke riktighet. De fleste vil være enige i at mange psykiske traumer også kan ha et biologisk substrat, og at slike traumer kan føre til somatiske senfølger – på samme måte som somatiske traumer kan få psykiske følgetilstander. Definisjonen av psykisk traumatiserte i foreliggende artikkel omfatter i de fleste tilfeller personer som har vært utsatt for både psykiske og somatiske traumer (for eksempel personer utsatt for grov vold og tortur). Felles for dem er imidlertid at mange traumatiserte behandles innen psykisk helsevern. Vi forholder oss altså ikke til «rene» psykiske traumer, men til traumer som med stor sannsynlighet kan føre til psykiske og/eller somatiske senskader.

Kirkengen påpeker for det andre et annet interessant poeng: samhandling mellom psykiatri og somatikk. Ifølge Kirkengen har man igjen et underliggende premiss: nemlig at «kroppen ikke er skadet så sant dens vevs- og organstrukturer ikke er skadet». Dette representerer en dualistisk tankegang. Jeg vil understreke at det motsatte er tilfelle og vise til en tidligere artikkel publisert i Tidsskriftet vedrørende behandling av flyktninger (3). Her påpekes behovet for somatiske og psykiatriske utredninger av traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Det er ikke enten somatikk eller psykiatri, ofte er det både-og. Det turde være liten uenighet om at psykiske overgrep kan føre til (psyko)somatiske plager. Svarene fra psykisk helsevern i denne artikkelen gjenspeiler et ønske om større samhandling med somatisk primær- og spesialisthelsetjeneste når det gjelder behandling av psykisk traumatiserte. Dette er en utfordring ikke bare for Prosjekt traumatisk stress, men for helsevesenet i sin alminnelighet.

Anbefalte artikler