Fargerikt om regimentskirurgen

Ole Didrik Lærum Om forfatteren

Bertelsen, Torstein I.

Regimentschirurgen

Wilhelm Johannes Schwindt 1766 – 1826 og hans lærlinger

231 s, ill Bergen: Forlaget Regius, 2003. Pris NOK 380

ISBN 82-30300364

Siden middelalderen har Bergen tradisjoner som Norges største havneby, som et vindu mot Europa og et internasjonalt knutepunkt. Hit kom folk fra hele Europa, for å drive handel og å søke arbeid, og herfra reiste mange ut både for lengre opphold og i samband med sjøfart. Navn som Skottegaten og Tyskebryggen minner om mange nasjonaliteter som har holdt til her. Bergen var også byen hvor det første norske apoteket ble grunnlagt og hvor den første offentlige legestilling i landet ble opprettet. Hit kom leger, kirurger, feltskjærere og barberer for å søke arbeid. I eldre tider gikk legeutdanning langs to parallelle løp. Det ene var et universitetsstudium, fortrinnsvis i København hvor forelesningene primært var på latin og det ble arbeidet mest med innvortes medisin. Det var den såkalte medicus. Den andre utdanningsveien var praktisk, ofte tilknyttet det militære, hvor man lærte sårkirurgi og forskjellige praktiske behandlingsmåter, brukte blodigler og drev årelating i tillegg til at mange var barberer. Disse fikk svært tidlig sitt eget laug i Bergen, og det var skarp konkurranse mellom dem og de universitetsutdannede legene.

En spesiell posisjon hadde den tyske militærkirurgen Wilhelm Johannes Schwindt (1766 – 1826), og på mange måter er han en gåte. Hans faglige dyktighet var helt uvanlig. Han gjorde flere kirurgiske inngrep som gav ham et godt renommé over hele landet. Han behandlet biskop Johan Nordahl Bruns (1745 – 1816) plagsomme sår på foten, som trolig skyldtes syfilis, og han opererte øyet ved å fjerne et stykke av regnbuehinnen hos en kjent kjøpmannskone. Schwindt giftet seg med en rik kvinne i Bergen og ble etter hvert byens mest respekterte lege. Livet til Schwindt ble like fargerikt som hans personlighet. Han var oppe i dramatiske strider, han var feltkirurg i store slag, og hans privatliv var selv etter datidens målestokk noe uryddig.

Som militærkirurg måtte han ofte behandle skurv hos soldatene. En hudsykdom som gir overfladiske sår og tykke skorper og fører til håravfall. Det var vanskelig å få soldatene til å bedre sin personlige hygiene inntil Schwindt satte et stort oppslag utenfor sovesalen: «Skurvede drenge giver skaldede menn!» Det hjalp.

Torstein Bertelsen er pensjonert professor i øyesykdommer ved Haukeland sykehus, er tidligere dekanus ved Det medisinske fakultet og har bygd opp oftalmologien i Bergen til et internasjonalt nivå. Gjennom flere år har han som pensjonist drevet arkivstudier omkring de gamle legene og kirurgene i Bergen med hovedvekt på Schwindt. Resultatet er blitt en delikat bok med rikelig bildemateriale, og en særdeles frodig og fargerik skildring av miljøet og helsevesenet i Bergen på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Bertelsens styrke er hans grundighet i forhold til kildemateriale, samtidig som han gir en bred fremstilling og setter hovedpersonen inn i en historisk ramme som er høyst leseverdig. Det vrimler av fargerike og fornøyelige historier i tillegg til at man lærer om viktige deler av norsk medisinsk historie. Med Bergen som innfallsport blir boken en skildring av den tidlige utviklingen til helsevesenet i Norge. Den er et viktig supplement til de bøkene som blir gitt ut i samband med 400-årsjubileet for den første offentlige norske legestilling.

Boken vil ha stor interesse ikke bare for leger, men også for andre helsearbeidere med historisk interesse og som ønsker å vite mer om medisinens utvikling. Dramatiske kirurgiske inngrep, kollegiale stridigheter og slåsskamper, kombinert med rettssaker og munnhuggeri får dagens konflikter i helsevesenet til å blekne fullstendig. En særdeles leseverdig bok som anbefales på det varmeste.

Kommentarer

(0)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Anbefalte artikler