Parathormon mot osteoporose hos kvinner

Petter Jensen Gjersvik Om forfatteren
Artikkel

Effekten av parathyreoideahormon ved postmenopausal osteoporose øker ikke ved samtidig bruk av et bisfosfonat.

Illustrasjonsfoto

Det har de siste årene kommet flere nye medikamenter mot osteoporose. Bisfosfonater, blant annet alendronat, virker først og fremst ved å hindre resorpsjon av bein, mens parathormon stimulerer beindanningen.

I en amerikansk placebokontrollert studie ble 238 kvinner med postmenopausal osteoporose randomisert til parathormon, alendronat eller begge deler (1). Ved dobbel røntgenabsorpsjonsmetri økte beintettheten i lumbalcolumna i alle gruppene uten signifikante forskjeller mellom gruppene. Ved CT var økningen i beintetthet av den trabekulære del av vertebrae om lag dobbelt så stor blant dem som bare fikk parathormon.

– Denne studien tyder på at samtidig bruk av parathormon og bisfosfonat ikke gir noen additiv eller synergistisk effekt, sier professor Jan Falch ved Aker universitetssykehus. For trabekulært beinvev i ryggen ser det ut til at parathormon alene er bedre enn både kombinasjonsbehandling og alendronat alene.

– Parathormon er godkjent, men ennå ikke kommet i salg i Norge. Medisinen er dyr, må injiseres subkutant daglig og bør bare brukes ved etablert osteoporose (T-skåre <= 2,5) og gjennomgått brudd, sier Falch.

– Gjeldende retningslinjer for behandling må debatteres fortløpende og eventuelt revideres, fordi det stadig kommer nye behandlingsstudier om postmenopausal osteoporose.

Anbefalte artikler