Livsstil viktig når unge leger skal velge

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Familie og fritid teller mer enn penger og prestisje når nyutdannede leger i USA velger medisinsk spesialitet.

Mens tidligere studier har pekt på at arbeidstid teller mye ved valg av karrierevei, viser en ny studie at legenes preferanser i økende grad styres av hensynet til livsstil, familie og fritid (1). Forskerne bak studien innhentet data om valg av spesialitet blant medisinske kandidater i USA uteksaminert i perioden 1996–2002.

Dataene omfatter rundt 15 000 kandidater per år fordelt på 16 spesialiteter preklassifisert som enten kontrollerbare eller ikke-kontrollerbare når det gjaldt legenes mulighet til å ha innflytelse over livsstilsvariabler knyttet til arbeidstid, lønns- og arbeidsforhold og spesialiseringstid. Eksempler på spesialiteter forbundet med en kontrollerbar livsstil var anestesi, dermatologi, nevrologi, øre-nese-hals-sykdommer og øyesykdommer. Allmennmedisin, indremedisin, kirurgiske fag, gynekologi og obstetrikk samt pediatri var klassifisert som ikke-kontrollerbare.

Legenes preferanser endret seg signifikant i retning av spesialiteter forbundet med en kontrollerbar livsstil. Flere kvinnelige leger, mindre legemakt og legeautonomi er mulige forklaringer.

– Studien er interessant, også sett med norske øyne. Men først og fremst kan vi si «velkommen etter» til amerikanerne. Forhold som dette har norske medisinstudenter og leger lenge vært opptatt av, påpeker Olaf Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt.

– Heldigvis er det heller ikke naturlig for oss å skille mellom kontrollerbare og ikke-kontrollerbare spesialiteter. Sammenliknet med amerikanske forhold, vil jeg hevde at alle våre spesialiteter kan karakteriseres som kontrollerbare, sier Aasland.

Anbefalte artikler