Kvalitetsforbedring i allmennpraksis

Doktoravhandlinger
    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Det er ofte avstand mellom det leger faktisk gjør og det de burde gjøre, basert på den beste tilgjengelige kunnskap. Det er vanskelig for den enkelte lege å holde seg oppdatert i flommen av medisinsk informasjon, og forandre praksis når det er ønskelig.

    Avhandlingen beskriver utviklingen og evalueringen av en klyngerandomisert, kontrollert undersøkelse der 142 legekontorer ble tilfeldig fordelt til å motta intervensjoner for å støtte implementeringen av retningslinjer for sår hals eller akutte vannlatingsplager hos kvinner. Studien forløp i fire faser:

    • Utvikling av retningslinjer for disse to tilstandene basert på systematisk gjennomgang av forskningsbasert informasjon og en faglig konsensusprosess

    • Bruk av multiple metoder for å identifisere mulige barrierer for implementering av retningslinjene og utvikling av skreddersydde intervensjoner for å motvirke disse barrierene

    • Klyngerandomisert forsøk for å undersøke effekten av de skreddersydde intervensjonene på bruk av antibiotika, laboratorieprøver og telefonkonsultasjoner.

    • Prosessevaluering med spørreundersøkelser og kvalitativ analyse av data samlet inn under implementeringsprosessen

    Det ble funnet en rekke barrierer for gjennomføring av retningslinjene: vansker ved å forandre sammensatte rutiner, tap av inntekt ved telefonkonsultasjoner, frykt for å overse alvorlig sykdom, antatte og virkelige forventninger fra pasientene og manglende kunnskap om dokumentasjonen bak anbefalingene.

    Intervensjonene som ble utviklet for å motvirke disse barrierene, var pasientinformasjon og kortversjon av retningslinjene i elektronisk format og som plakat eller brosjyre, databasert program for å gi påminnere og beslutningsstøtte under konsultasjonene, økt takst for telefonkonsultasjoner, kurs for leger og medarbeidere og poeng til videre- og etterutdanningen i allmennpraksis for deltakelse i prosjektet.

    Bare en liten effekt av intervensjonene ble påvist. Det var 3 % reduksjon i bruk av antibiotika for pasienter med sår hals, og 5 % reduksjon i bruk av laboratorieprøver for kvinner med akutte vannlatingsplager sammenliknet med kontrollgruppen. For de øvrige utfall var det ingen forskjell mellom gruppene. Det var stor variasjon i praksis mellom legekontorene, og det var også stor variasjon når det gjaldt forandring i praksis før og etter intervensjonen.

    Ingen enkeltfaktor eller noe samlet sett av faktorer forklarte den observerte variasjonen i endring blant legekontorene. Den mest sannsynlige forklaringen på den sparsomme effekten er intervensjonenes passive karakter og mangel på tid.

    Det er vanskelig å forandre praksis, og store forandringer på kort tid er uvanlig. Rigorøse metoder er derfor nødvendig for å evaluere effekten av kvalitetsforbedrende tiltak. Det er viktig å finne ut om slike tiltak er kostnadseffektive før de tas i utstrakt bruk.

    Avhandlingens tittel

    Avhandlingens tittel

    Best possible practice – a cluster randomised trial of tailored interventions to support the implementation of guidelines for urinary tract infections and sore throat

    Utgår fra

    Utgår fra

    Avdeling for helsetjenesteforskning

    Sosial- og helsedirektoratet

    og

    Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin

    Disputas 3.10. 2003

    Disputas 3.10. 2003

    Universitetet i Oslo

    PDF
    Skriv ut

    Anbefalte artikler

    Laget av Ramsalt med Ramsalt Media