Praktisk om pediatri for allmennpraktikere

Tom Sundar Om forfatteren
Artikkel

Ole Sverre, Haga

Hverdagspediatri

3. utg. 432 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Pris NOK 379

ISBN 82-1500-190-4

Det er prisverdig at norske leger skriver norske fagbøker. I så måte er tredjeutgaven av Hverdagspediatri, forfattet av barnelege Ole Sverre Haga og anbefalt av Norsk selskap for allmennmedisin, et eksempel til etterfølgelse. Boken byr på en bred, differensialdiagnostisk og tiltaksrettet tilnærming til pediatriske problemstillinger og kontaktårsaker i allmennpraksis.

Siden forrige utgave i 1998, er deler av boken skrevet om og nye temaer lagt til. I første rekke gjelder det astma- og epilepsikapitlene og omtalene av akutt syke barn på legevakt. I tillegg finnes kapitler om endokrinologi, barnerevmatologi, teamarbeid innen barnehabilitering, føtale alkoholskader, cerebrale synsforstyrrelser og trygdespørsmål.

Innledningsvis gis det råd og vink om møtet med barn og foreldre, undersøkelsesmetodikk, prøvetaking og behandling. Den kliniske delen omfatter et generelt, men omfangsrikt kapittel om temaer som spenner fra vekst, utvikling, ernæring og metabolske tilstander til krybbedød, miljøtrusler, omsorgssvikt og mishandling. Så følger mer tradisjonelle kapitler om ulike organsystemer og til slutt en gjennomgang av problemstillinger rundt vaksinasjonspraksis, helse hos innvandrere, antibiotikabehandling og trygderettigheter.

Dette er en lettlest oppslagsbok som gir svar på det aller meste. Innsiden av permene inneholder oversikter over hva legevaktkofferten bør inneholde og hvordan anafylaksi skal behandles. Men når tiden er knapp, er det ikke alltid man kan ta snarveien til svarene gjennom stikkordregisteret. Alminnelige opplagsord som utslett, hjernerystelse og blindtarmsbetennelse er utelatt, dog finner man frem i bl.a. innholdsfortegnelsen eller registeret over akutte tilstander. Det siste er imidlertid litt bortgjemt bak innledningskapitlet.

Forbedringspotensialet ligger i en middelmådig grafisk presentasjon. Gode tekster fortjener gode bilder, og spesielt hudkapitlet lider under mangel på illustrasjoner. Det er mange instruktive tabeller, men noen er overlesset med detaljer eller fremstår iallfall slik i liten skrift. Enkelte trykkfeil forekommer, men de er til å leve med. Ser man bort fra disse få innvendingene, er dette en glimrende opplagsbok som bør få en fremskutt plass i reolene på legekontorer og helsestasjoner. Også medisinstudenter vil ha glede av å anskaffe den.

Anbefalte artikler