Alkoholscreening i allmennpraksis

Erlend Hem Om forfatteren
Artikkel

Screening for alkoholrisiko med enkel intervensjon i allmennpraksis er lite effektivt.

Foto SCANPIX/Trygve Indrelid

En gruppe danske og engelske forskere gjorde en metaanalyse av åtte randomiserte kontrollerte studier som hadde evaluert screening og enkel intervensjon for alkoholrisiko (1).

9 % screenet positivt og fikk videre vurdering. 2,5 % kvalifiserte for en enkel intervensjon, som varierte fra en timinutters konsultasjon til opptil fem 5 – 20 minutters sesjoner.

Pasientene fikk tilbakemelding på drikkingen, informasjon om risiko og strategier for hvordan de kunne redusere drikkingen. Etter ett år rapporterte 2 – 3 personer per 1 000 screenede (2,6; 95 % KI 1,7 – 3,4) at de drakk mindre enn den øvre anbefalte grensen.

– Denne studien har mange metodiske problemer, og bare noen av dem diskuteres. For eksempel er alle måleinstrumenter skåret over en kam enten de måler risiko eller skal identifisere «alkoholikere», sier Olaf Gjerløw Aasland ved Legeforeningens forskningsinstitutt.

– Artikkelen bekrefter noe vi fant da vi for noen år siden gjennomførte slike forsøk i Norge, nemlig at norske allmennpraktikere ikke finner det naturlig å screene alle sine pasienter for alkoholrisiko. De vil gjerne gjøre en klinisk vurdering først, og så bruke instrumentene til ytterligere vurdering samt til å registrere endringer over tid. Det tror jeg er fornuftig, sier Aasland.

Anbefalte artikler